(av im- og lat. 'regn'), i det romerske hus bassenget eller fordypningen midt i atrium, som gjennom åpningen i taket rett over (compluvium) opptok regnvannet. Ved en avløpsrenne stod impluvium gjerne i forbindelse med en cisterne. I keisertiden ble impluvium ofte luksuriøst utstyrt med marmor, mosaikker og skulptur m.m., og finnes da gjerne som dekorativt ledd midt i patrisierhusets søylegård (peristyl).
Bilde, se atrium.