implosjon

Hvis det er undertrykk i et rom, og veggene bryter sammen, vil luften eller væsken omkring presses innover i rommet og rive veggene med seg. Et eksempel på denne formen for implosjon er lufttomme lyspærer som klapper sammen. Vanligvis lages ulike typer rør og hulrom slik at de ikke kan implodere.

Implosjon kan også oppstå i forbindelse med kavitasjon. Luftbobler dannes her ved for eksempel innsnevringer i rør eller på grunn av skipspropeller i bevegelse. Boblene føres med strømmen til steder med høyere trykk, der de imploderer.

Man kan få tynn metallsylinder til å implodere ved å utsette den for betydelige strømmer og påfølgende magnetfelt.

Implosjon kan også, som eksplosjon, oppstå ved en hurtig forbrenning. Hvis en slik forbrenning foregår samtidig langs hele overflaten av en kule eller en sylinder, oppstår en trykkbølge som forplanter seg både utover og innover. Den innoverrettede bølgen blir stadig mindre i utstrekning, men samtidig blir trykket i bølgen større og større. Denne formen for implosjon anvendes for å frembringe meget høye trykk, opptil noen millioner atm. Metoden brukes blant annet for å få kjernefysiske bomber til å eksplodere (se hydrogenbombe), men har også vært benyttet til å fremstille nanodiamanter.

Implosjon forårsaket av sprengladninger brukes også for å frembringe meget sterke magnetfelt, opptil 10 000 tesla (T). Sprengladninger brukes til å presse sammen en strømførende solenoide og derved også magnetfeltet inne i solenoiden. Denne metoden har ikke fått særlig stor utbredelse siden apparatet stort sett ødelegges etter en gangs bruk.

• eksplosjon
• kavitasjon
• trykkbølge