i flere norske dialekter navn på dagene i uken (imbreveke) før jul. I norrønt ble navnet (imbrudagar, ymbru-) etter engelsk skikk brukt om tre dager (onsdag, fredag, lørdag) i uken før jul, i uken etter første søndag i fasten, pinseuken og i uken før mikkelsmess. På imbredager var særskilt faste påbudt. I den katolske kirke ble imbredagene markert fire ganger i året frem til 1969.
Ordet kommer fra gammelengelsk, ymbrendagas (eng. ember days) fra ymbryne, 'omløp, periode', og betyr periodedager. I latin ble dagene kalt jejunia quattuor temporum, 'de fire årstiders faste'; jfr. kvatemberdager. Også kalt tamperdag eller temperdag.