I psykoanalytisk språkbruk den ubevisste idealiserte oppfatning av en elsket person, for eksempel faren eller moren slik den dannes i barndommen.
imago – psykologi
- Uttale
- imˈago
- Etymologi
- av lat. 'bilde'
I psykoanalytisk språkbruk den ubevisste idealiserte oppfatning av en elsket person, for eksempel faren eller moren slik den dannes i barndommen.