ikke-fornybare energikilder

Oseberg-feltet

Oseberg er et av feltene hvor Norge henter opp råolje, som en av de sentrale ikke-fornybare energikildene.

Oseberg-feltet
Av /OLF.
Lisens: CC BY SA 2.0

Ikke-fornybare energikilder er energikilder som ligger lagret i naturen og som, innenfor et menneskelig tidsperspektiv, ikke fornyes og dermed må betraktes som en ressurs som kan gå tom.

Faktaboks

Også kjent som

fossil energi

De ikke-fornybare energikildene er et eksempel på det som omtales som en lagerressurs. De finnes bare i en begrenset mengde, og uttak av denne ressursen kan bare skje innenfor et endelig tidsperspektiv. I praksis vil ressursen aldri gå tom, men etter hvert som de lettest utvinnbare delene av ressursen blir tatt ut vil økonomiske hensyn begrense ytterligere utvinning.

Grensen mellom ikke-fornybare og fornybare energikilder kan i noen tilfeller være uklar. Noen av energikildene fornyer seg langsomt, men så lenge fornyelsen skjer i et langsommere tempo enn uttaket av ressursen er den å anse som ikke-fornybar.

Nedenfor gis en kort oversikt over de viktigste ikke-fornybare energikildene.

Fossilt brensel

Fossilt brensel er fossilt materiale med et stort innhold av hydrokarboner. Disse energikildene er resultatet av at forråtnede rester av planter og dyr over tid blir omdannet til kull, råolje eller naturgass. Denne omdanningsprosessen har tatt millioner av år, og foregår kontinuerlig, men siden tempoet ikke står i noe rimelig forhold til uttaket av energikilden, må fossilt brensel anses som ikke-fornybart.

Bruk av fossilt brensel har vært av helt avgjørende betydning for utviklingen av dagens industrisamfunn, men er i dag omstridt først og fremst fordi den er vår viktigste bidragsyter til utslipp av menneskeskapte klimagasser.

Torv

Torv regnes av Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (mest kjent under navnet Brundtland-kommisjonen) som en ikke-fornybar ressurs. Siden torv er levende organismer som har en årlig tilvekst på 0,5–1 mm per år, kan det argumenteres for at den kan anses som en fornybar energikilde hvis det årlige uttaket holdes lavere enn årsveksten. Noen land har derfor valgt å klassifisere torv som «langsomt fornybart».

I et klimaperspektiv blir torv av IPCC (FNs klimapanel) klassifisert på linje med fossile brensler. CO₂–utslippet ved forbrenning er 106 gram per megajoule (106 g CO₂/MJ), som er høyere enn kull (94,6 g CO₂/MJ). Det blir også pekt på at gjengroing av torv bare skjer i 30–40 prosent av de torvområdene som er utnyttet.

Kjernebrensler

Kjernebrensler er naturlig forekommende radioaktivt materiale som brukes i en kjernereaktor til å produsere kjerneenergi. De fleste anser kjernebrensel som ikke-fornybart, men avvikende synspunkter blir fremmet.

Uran

Det vanligste kjernebrenslet er uran. Uran finnes i lave konsentrasjoner i grunnen, og utvinning av uran foregår i rundt 20 land. Store mengder uran er også oppløst i havet, men foreløpig er ikke disse økonomisk drivverdige. Naturlig forekommende uran består av flere uranisotoper, men i en ordinær fisjonsreaktor er det bare den fissile uranisotopen ²³⁵U som kan brukes. Denne isotopen utgjør kun 0,7 prosent av utvunnet uran.

Uran er en lagerressurs og dermed kategorisert som en ikke-fornybar energikilde. Et unntak er gjort for energibidraget fra den naturlige nedbrytningen av uranet som finnes i berggrunnen. Nedbrytningen frigjør varme og bidrar til geotermisk energi, som regnes som fornybart. Noen hevder at kjernebrensel dermed også kan ses på som fornybart siden dette uansett vil brytes ned i grunnen gjennom naturlige radioaktive prosesser (se desintegrasjon).

Når uran inngår som brensel i en formeringsreaktor, produseres det mer fissilt materiale enn det som brukes. På denne bakgrunn har Verdenskommisjonen for miljø og utvikling klassifisert uran, brukt i en formeringsreaktor, som fornybart. Argumentet for at uran kan anses som fornybart styrkes hvis uranet utvinnes av sjøvann. Beregninger som er utført tilsier at når dette uranet brukes i formeringsreaktorer, vil uttak av nytt uran kunne pågå like lenge som Solas levetid (fem milliarder år) og dermed være like fornybart som solenergi. I beregningen er det tatt hensyn til at erosjon i berggrunnen bidrar til en kontinuerlig tilførsel av nytt uran til havet.

Thorium

Thorium er et fertilt materiale og kan dermed bli en fremtidig ikke-fornybar energikilde, enten som et supplerende brensel i dagens reaktorer eller brukt i kjernereaktorer som er utformet for bruk av thorium. I jordskorpen er det mer enn tre ganger så mye thorium som uran.

Arbeidet med å utvikle kommersielle thoriumreaktorer pågår i dag i flere land, blant annet i Canada, India og Kina. I Norge arbeider Thor Energy AS med å utvikle thoriumbasert kjernebrensel for bruk i eksisterende kjernereaktorer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Energi og ressurs

Knut A. Rosvold