Demonstrant holder opp en papp-bit hvor det står "Bombing doesn't kill an ideology, it feeds it"
En demonstrant som deltar i en markering i London, i november, 2015. Demonstrantene protesterer på at den britiske regjeringen har besluttet å bombe Syria, holder opp en pappbit med påskriften "Bombing doesn't kill an ideology, it feeds it".

Ideologi betyr idésystem, grunnsyn eller samfunnssyn.

Faktaboks

Uttale
ideologˈi
Etymologi

av ideo-, til gresk idea 'utseende, form, begrep, tanke' og -logi; fra fransk idéologie (fra naob)

I dagligtale er ideologi brukt i betydningen 'tankesett', som uttrykker noen overordnede idéer om hvordan mennesker er, eller hvordan samfunnet bør forstås og styres.

Betegnelsen ble innført i 1796 av den franske greven Destutt de Tracy i et program for en vitenskap om hvordan ideer eller forestillinger forbindes med hverandre i sosiale grupperinger.

Begrepet er i dag anvendt med like flere betydninger:

  • som en nøytral beskrivelse av sosialt forklarende systemer
  • som en positiv betegnelse for ordnende og motiverende ideer som et samfunn er avhengig av
  • som en negativ beskrivelse av interessebestemte og virkelighetsfordreiende kollektive oppfatninger

Sosialisme og liberalisme er eksempler på ideologier i nøytral forstand. Demokrati er et eksempel på en ideologi som ofte knyttes til noe positivt, som folkets stemme og styring gjennom frie valg. Totalitarisme er en ideologi som oftest forstås negativt, og som kjennetegnes av undertrykkelse av frihet.

I marxistisk tolkning

Karl Marx brukte ordet ideologi i negativ betydning, og det er denne forståelsen som i ettertid ble den vanligste i samfunnsvitenskapelig litteratur, ikke bare i den marxistiskorienterte.

I marxistisk tolkning er en ideologi noe som utgår fra en overklasse med egeninteresse av å opprettholde en bestemt samfunnsorden, selv om denne virker undertrykkende på andre klasser.

Ideologiens funksjon skulle slik sett være å gi en harmoniserende fremstilling av sosiale motsetninger for å legitimere en overklasses privilegier, og å hindre eller dempe opposisjonen mot en gitt samfunnsorden.

For å få ideologien til å virke troverdig, måtte den bli sosialt realitetsfordreiende og fremstille overklassens særinteresser som allmenne, noe som progressive kulturarbeidere burde avsløre.

Marx tenkte seg ikke at hans lære, som var rettet mot borgerskapet i en tidlig fase av kapitalismens utvikling, i sin tur kunne bli en legitimerende ideologi for politiske partier som ga seg ut for å styre på vegne av proletariatet og de undertrykte, slik den ble blant annet i Sovjetunionen.

Karl Mannheim

Karl Mannheim argumenterte i mellomkrigstiden for at det var feilaktig å gå ut fra at én klasses interesser disponerte for ideologisk fordreining, mens en annen klasses interesser skulle disponere for en utilslørt sannhet.

Sosiologisk sett var det mer fruktbart å se alle politiske læresystemer som preget av interessene til spesielle grupper. Mannheim hevdet at både konservative og liberale, fascistiske og nazistiske, kommunistiske og sosialistiske samfunnsfortolkninger kunne analyseres som ideologier, med hver sine forutsetninger og begrensninger som deres talsmenn ikke alltid gjorde rede for.

I nyere tid

I nyere tid er ideologi brukt om forskjellige samfunnsforklaringer som kan virke mer til fordel for noen grupper enn for andre. Det kan være snakk om klasseideologi, kjønnsideologi, generasjonsideologi og raseideologi.

I en vurdering av denne ordbruken er det grunn til å være oppmerksom på at også utlegninger som gir seg ut for å være konkurrerende gruppers ideologier, kan være ledd i en ideologioppbygging for egen gruppe.

Det er ikke bare grupper som ønsker å bevare bestemte privilegier som utvikler ideologier for å legitimere sine interesser som allmenne.

Også grupper som mener seg å ha rett til flere goder enn de har, kan utvikle ideologier om at en innfrielse av nettopp deres krav vil være allment fordelaktig for samfunnet som helhet, økonomisk eller moralsk.

Kampen om «offerstatus» kan bli en del av en ideologisk strid. Likeså kan forsøk på å latterliggjøre eller diskreditere folk og grupper med holdninger som avviker fra dominerende synsmåter innenfor organisasjoner, kulturliv og underholdningsvirksomhet, inneholde elementer av ideologisk maktkamp.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg