identitetsmerke

Soldater, sivilforsvarspersonell og andre bærer identitetsmerke i form av metallbrikker i kjede rundt halsen. Brikken kan brekkes i to deler. På hver halvdel er det preget navn, personnummer, blodtype og så videre, slik at personen kan identifiseres selv om vedkommende ikke selv kan gjøre rede for seg. Hvis personen som har et identitetsmerke på slagmarken eller i krigsfangenskap, skal den ene halvparten begraves med den døde, den andre sendes til Røde Kors' opplysningskontor i hjemlandet.

Flere helseorganisasjoner har innført identitetsmerker for sine medlemmer. For eksempel plastmerker til å henge rundt halsen eller bære på jakkeslaget eller annet synlig sted. Merkene gir opplysning om sykdommen, for eksempel diabetes, epilepsi, hjerte- eller lungesykdom. Identitetsmerket skal også vise til et identitetskort som pasienten skal ha på seg, med navn, adresse, personnummer, pårørende, hvilke medisiner som brukes og andre opplysninger til hjelp hvis vedkommende skulle bli utsatt for illebefinnende eller ulykke.

For husdyr er bruk av gjenkjenningsmerke av gammel dato. Ulike metoder har vært og er i bruk, avhengig av dyreart:

• brennemerking (storfe, hest)
• tatovering av øre (gris, hund)
• klippemerking av ørene (storfe, småfe, reinsdyr)

Av nyere dato er elektronisk identitetsbrikke (ID-brikke), også kalt databrikke eller mikrochip, som implanteres under huden. Brikken fungerer som en radiosender. Slik merking er nå vanlig for hund. Det er også mulig med ID-brikke til bruk på kjøttproduserende dyr. Den er svært liten, og kan implanteres under huden ved ørets rot allerede ved fødselen. I brikken er det lagret opplysninger om fødselsdato og oppvekststed. På slakteriet blir brikken avlest og opplysningene mangfoldiggjort og lagt ved hvert kjøttstykke under pakkingen. På den måten kan forbrukerne bli informert om produktenes historie.

• soldat
• helseorganisasjoner
• husdyr