kort brukt til å identifisere hvem man er (legitimere seg), ofte med persondata, adgangskoder, autorisasjon m.m. lagret på en magnetstripe e.l. på kortet. Se også smartkort.
Det utvikles nå avanserte identifikasjonskort som kan inngå i digitale tjenester (som elektronisk signatur eller elektronisk legitimasjon), og som kan verifiseres automatisk ved at de lagrer biometrisk informasjon som fingeravtrykk, ansiktstrekk, iris med mer (se biometrisk gjenkjenning). Bruken av identifikasjonskort mot digitale tjenester fra for eksempel finansinstitusjoner eller det offentlige, innebærer at det etableres en offentlig infrastruktur for generering og kontroll av krypteringsnøkler, ofte kalt public key infrastructure (PKI). Bruken av biometriske data i identifikasjonskort, for eksempel pass, innebærer at dataene lagres i kortet i henhold til en bestemt standard, og at kontroll foregår ved at man tar nye biometriske prøver av personen, og sammenligner disse med dataene lagret i kortet.