Id i Oslo
Arrangementet «Id for alle» på Rådhusplassen i Oslo i 2022.
Id i Oslo
Av /NTB.

Id al-fitr, «fastebrytingsfesten», er en religiøs fest som feires av muslimer for å markere at fasten er over. Ifølge den islamske kalenderen, hijri-kalenderen, faller festen på den første dagen i måneden shawwal, måneden som følger fastemåneden ramadan. Den feires imidlertid av mange også over de to påfølgende dagene.

Faktaboks

Etymologi

arabisk ‘festen for fastens avslutning’

Også kjent som

id al-saghir («den lille høytiden, særlig i Nord-Afrika), eid-ul-fitr (særlig blant urdu-talende), seker bayrami («sukkerfesten», tyrkisk), ramazanski bajram (bosnisk), id, eid

Id al-fitr er den ene av de to årlige høytidene som feires av hele det islamske fellesskapet. Den andre er offerfesten, id al-adha.

Når feires id al-fitr?

Dekorasjoner til id al-fitr i Singapore.
Festen etter fasten med Rima Iraki
Siden 2020 har NRK sendt programmet Festen etter fasten for å markere id al-fitr.
Festen etter fasten med Rima Iraki
NRK.

Å bli enig om det nøyaktige tidspunktet for fastens begynnelse og avslutning har vist seg å være vanskelig både i den muslimske verden og blant muslimer i Europa. Denne årlige «kalenderfeiden» speiler ofte rivaliseringen mellom ulike grupper og land, og ramadan begynner eller avsluttes sjelden på en felles dato.

Dette beror på ulike prinsipper om hvordan månedens begynnelse skal avgjøres. Den tradisjonelle metoden er å observere månen, mens en konkurrerende metode er å følge astronomiske utregninger. I praksis benytter de fleste muslimske land seg i dag av en kombinasjon av disse to metodene. Et annet spørsmål er om hele verden skal regnes for én enhet når det kommer til observasjonene, eller om hver region skal gjøre egne observasjoner.

Dette har særlig konsekvenser for land hvor muslimer er en liten minoritet og ikke har noen samlende autoritet eller myndighet. Muslimer i Europa kan for eksempel velge å følge opprinnelseslandets religiøse myndigheter, religiøse autoriteter fra den trosretningen de tilhører (sunni eller sjia), eller ganske enkelt astronomiske observasjoner og beregninger på stedet de bor. Dette betyr at i en og samme by kan muslimer begynne og avslutte ramadan med en eller flere dagers mellomrom.

Feiringen

Id al-fitr
Khutba under id al-fitr i Islamic Cultural Center på Grønland i Oslo i 2012.
Id al-fitr
Av /NTB Scanpix.
Yaadgar Sweets

Mat er en viktig del av id-feiringen. Hvert muslimske land har sine festretter og søtsaker som serveres til id. På Yaadgar Sweets i Oslo er id-feiring den mest travle dagen.

Av /NTB.

Festen innledes med en rituell fellesbønn og preken (khutba) i moskeen. Man kler seg gjerne i festklær, voksne og barn gir og mottar gaver, og man besøker familie og venner eller sender id-hilsener.

I tilknytning til festen betales en obligatorisk avgift (zakat al-fitr) for hvert familiemedlem. Avgiften skal gå til de trengende og er et uttrykk for de troendes solidaritet. Denne må ikke forveksles med zakat, en av islams fem søyler, som er den religiøse skatten som betales av overskuddet av årlig oppsparte midler.

I muslimske land preger id-feiringen hele samfunnet, og det er store offentlige fester og markeringer i tillegg til de religiøse markeringene i moskeene og samlinger i private hjem. Feiringene er ofte preget av regionale og lokale tradisjoner, men noen grunnelementer går igjen over hele verden: Etter id-bønnen markeres tilhørighet til fellesskapet ved å spise sammen og gi og motta gaver. Besøk hos slekt og venner er ofte viktig. Hvert muslimske land har sine festretter og søtsaker som serveres til id.

I Norge

I Norge har mange muslimer bevart ulike tradisjoner fra sitt eller sine foreldre og besteforeldres opprinnelsesland. Samtidig har man begynt å utvikle nye tradisjoner som også reflekterer den norske kulturen. Et eksempel er den såkalte ramadan-kalenderen for barn, med luker eller små gaver for hver dag i ramadan. I forbindelse med id har man i flere byer tatt opp en tradisjon med leker for barn.

Id-feiringen i Norge har gjennom de siste tiårene dessuten fått et stadig mer offentlig preg, i takt med at den muslimske befolkningen har vokst og blitt en stadig mer naturlig del av samfunnet. Fra å være en feiring som stort sett foregikk i moskeene og i hjemmene, preger id i tillegg flere steder bybildet, med feststemte mennesker og ulike former for åpne arrangementer som ofte er særlig tilrettelagt for barn. Det har også blitt vanlig at representanter for det offentlige Norge, som ordførere, statsministeren eller sentrale politikere offisielt hilser muslimene på deres festdag.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg