håbrann

Håbrannen har tydelige utvekster på siden av haleroten som ofte kalles sidekjøler. Som det latinske navnet antyder (nasus betyr nese) har den en prominent nese. De fem gjellespaltene er svært store. Håbrannen likner mye på makrellhaien og også på hvithaien.

Fargen er stort sett grå/blågrå, mens buken er kremhvit. Den har også en hvit flekk på den første og største ryggfinnen. Håbrannen har et antall tannrekker. Når en tann er slitt ned eller mistet kommer en ny en fram. Tennene er triangulære med en tydelig tagg på hver side.

Håbrannen blir ganske stor, vanlig lengde i Norge to til tre meter og 150 til 200 kilogram. Dette er omtrent halvparten så stort som hvithaien.

Håbrannen og en del nært beslektede haier har en kroppstemperatur som er høyere enn vanntemperaturen. Dette er uvanlig for fisk. Temperaturen er spesielt forhøyet i svømmemuskulaturen, indre organer, hjernen og øynene. Dette gjør håbrannen til en effektiv jeger og svømmer også i kaldt vann.

Håbrannen har som alle andre bruskfisk indre befruktning. De føder vanligvis tre til fore unger på cirka 60 til 70 centimeter hvert annet år. Ungene lever tidlig i fosterlivet av plommemassen fra egget, men senere nærer fostrene seg ved å spise opp en mengde ubefruktede egg. Slike egg produseres av hunnen gjennom store deler av svangerskapet.

Paringen skjer senhøstes, og fødselen skjer vanligvis i april–mai, men det er stor variasjon.

Håbrannen lever vanligvis pelagisk, sjelden dypere enn 150 meter. Den jager særlig etter pelagisk fisk som sild, sei, makrell og sardiner, men også blekksprut, torsk, pigghå og annen fisk. Den kan bevege seg over store områder, og har en vid utbredelse langs hele norskekysten, Nord-Atlanterhavet, Stillehavet og Middelhavet.

I Norge ble håbrannen før fisket under storsildfisket i ytre skjærgård, men siden 1925 utviklet det seg et spesielt fiske etter håbrann på Vestlandet. Dette fisket ble drevet av til dels store, spesialbygde kuttere som fisket med drivliner over vide havstrekninger. Årlig gjennomsnittsfangst i perioden 1966 til 1970 var 534 tonn; etter 1986 under 30 tonn.

Bestanden av håbrann har gått sterkt ned, noe som har gjort at den ble plasser på den norske rødlisten i 2006, kategorisert som sårbar. Denne vurderingen ble opprettholdt i 2015 og 2021. Håbrannen har vært fredet i Norge og EU siden 2010.

Håbrannens kjøtt er rødlig, mørt, magert og velsmakende, minner om kalv. Kjøttet var vel ansett i mange land, til dels som erstatning for den dyrere makrellstørja.

• haier
• håbrannfamilien