Hyperbelnavigasjon

Hyperbelnavigasjon. Hyperblene (mørkeblå) er stedlinjer med konstant forskjell i avstandene til to senderstasjoner, og denne avstandsdifferansen tilsvarer tidsforskjellen (faseforskjellen) mellom signalene fra disse stasjonene.

Av /Store norske leksikon ※.
Hyperbelkjede
Stedlinjene spreder seg utover i nettet, og oppløsnig og nøyaktighet avtar jo lengre man kommer bort fra basislinjene. Innfellt en Loran-C mottager som presenterer posisjon i tidsforskjeller i mikrosekunder.
Hyperbelkjede
Lisens: CC BY SA 3.0

Hyperbelnavigasjon er posisjonsbestemmelse ved hjelp av radiosignaler fra to eller flere landstasjoner til elektronisk mottakerutstyr (se radionavigasjon) der stedlinjene er hyperbeler. Har man to slike stedlinjer vil man kunne bestemme sin posisjon.

Faktaboks

Uttale
hypˈerbelnavigasjon

Prinsipp

To landstasjoner sender ut kontinuerlige radiosignaler som er synkroniserte slik at de har samme fase i senderantennene. På grunn av forskjell i avstanden mellom senderne og mottakeren vil signalene nå mottakeren med en viss faseforskjell, som måles nøyaktig i mottakeren. Dette uttrykker forskjellen i avstandene til de to stasjonene. Alternativt til å måle fase kan man også måle tidsforskjell mellom mottatte radiopulser som utsendes etter nøye synkronisert sendeplan. Ettersom hyperbelen er det geometriske stedet for punkter med konstant differanse i avstanden til to gitte punkter (brennpunktene), vil signalene mottatt fra to senderstasjoner definere en hyperbel på kartet. Med tre eller flere stasjoner kan man finne skjæringspunktet mellom to eller flere hyperbler, og derved kan posisjonen bestemmes.

Kjennes stasjonens posisjon, signalets utbredelseshastighet og frekvens, kan man også beregne posisjoner i lengde- og breddegrader.

Systemer for hyperbelnavigasjon

Gee, som etter hvert ble utviklet til Decca, ble utviklet i Storbritannia under den annen verdenskrig. Decca var i drift fram til 1997. Loran og Omega ble utviklet i USA og var systemer med større rekkevidde enn Decca. I Sovjetunionen ble liknende systemer utviklet: Bras/Брас (likner Decca), Tsjaika/Чайка (likner Loran), Alfa/Альфа (likner Omega) og Mars-75. Consol var også et hyperbolsk system, men på grunn av tett antenneplassering var hyperblene i dekningsområdet tilnærmet rette linjer. I tillegg til de nevnte var det en rekke systemer som var spesielt utviklet for oppmåling og behovene innenfor offshorevirksomheten – eksempelvis for dynamisk posisjonering (DP).

Satellittbaserte navigasjonssystemer som GPS har nå erstattet alle de nevnte hyperbelnavigasjonssystemene, og de aller fleste hyperbelsystemer ble lagt ned på 1990-tallet.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Forssell, Børje (1991). Radionavigation Systems. Prentice Hall.
  • Kjerstad, Norvald (2022). Elektroniske og akustiske navigasjonssystemer. Fagbokforlaget.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg