hymne

hos antikkens grekere en enkel, høystemt sang til guders eller menneskers pris. Innen kirkemusikken betegner hymne en lov- eller takkesang til Guds ære. Kirkefaderen Ambrosius er den første store hymnedikter. I nyere musikk er hymne ofte et større anlagt festlig verk for kor og orkester. Jfr. hymnologi og sekvens.