Hydrostatisk paradoks

Hydrostatisk paradoks. Skjematisk tegning av Pascals kar som viser at bunntrykket på platen (P) er uavhengig av formen på karet. Sylinderen (A) kan byttes om med de to andre sylindrene (B) og (C). Ved samme belastning på vektskålen slipper bunnplaten (P) alltid ved samme vannhøyde.

Av /Store norske leksikon ※.

Hydrostatisk paradoks fastslår at trykket på bunnen av et kar med væske i bare er avhengig av avstanden til overflaten og av væskens densitet, og uavhengig av formen på karet.

Faktaboks

Uttale
hydrostˈatisk paradˈoks
Etymologi
av hydro- og statisk

Karet kan altså ha en hvilken som helst fasong, og væsken vil likevel utøve samme kraft mot bunnarealet så lenge dette arealet er konstant. Dermed kan man lage kar som rommer små eller store mengder væske uten at kraften på bunnarealet forandrer seg. Dette kan fremstå som et paradoks dersom man forventet at en stor mengde væske ville utøve en større kraft enn en liten mengde væske. Vi kan imidlertid forstå hvorfor kraften forblir konstant og uavhengig av formen på karet ved å betrakte det hydrostatiske trykket.

Forståelsen av det hydrostatiske paradokset tilskrives ofte Blaise Pascal. Pascal viste at man kan sprenge en tønne når man setter et høyt rør som slutter tett til åpningen og fyller tønnen og røret helt med vann.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg