Hvitveis
Hvitveis
Lisens: CC BY SA 3.0

Kvitveis er ei fleirårig urt i soleiefamilien. Planta kan danne store kvite tepper på skogbotnen der ho blømer tidleg om våren, før blada på lauvtrea sprett.

Faktaboks

Også kjend som
Hvitveis, kvitveis, kvitsymre latin:
Vitskapeleg namn
Anemone nemorosa
Beskriven av
Carl von Linné
Raudlistestatus i Noreg
LC – Livskraftig

Skildring

Planta har ein krypande jordstengel som gjer at ho breier seg i store matter der ho trivst. Blada er treflika eller tredelte. Kvitveis har vanlegvis berre éin blom per skot, og denne er kvit eller raudleg. Blomane lukkar seg og bøyer seg ned om kvelden. Dei mange frie fruktblada dannar etter kvart frukttypen smånøtter.

Utbreiing

Kvitveis er ei vanleg plante i store delar av landet. Planta er ei typisk skogbotnplante som blømer om våren før lauvet på trea sprett.

Bruk

Kvitveis har ei skarp og giftig saft. I folkemedisinen har planta vore nytta som urindrivande og som hudirriterande middel, samt mot gikt og mot tannverk. Kvitveis er kommuneblomst i Kvinesdal kommune, Hjelmeland kommune, Gloppen kommune og i Høylandet kommune.

Systematikk

Nivå Norsk namn Vitskapeleg namn
Art Kvitveis eller Hvitveis Anemona nemorosa
Familie Soleiefamilien Ranunculaceae
Orden Soleieordenen Ranunculales
Klasse Tofrøblada planter Dicotyledoneae
Rekke Dekkfrøa planter Angiospermae
Rike Planteriket Plantae

Les meir i Store norske leksikon

Faktaboks

kvitveis
Anemone nemorosa
Tidlegare vitskapleg namn
Anemonoides nemorosa (L.) Holub
Artsdatabanken-ID
103087
GBIF-ID
3033263

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg