Hvitløk er en flerårig plante i løkfamilien som stammer fra Sentral-Asia og blir opptil 30 centimeter høy. Bladene er lange, smale, flattrykte og innhule. Blomstene er hvite eller lyserøde og danner en halvkuleformet skjerm. Selve løken vokser under jorda og kan lett deles opp i småløker eller fedd.
Faktaboks
- Vitenskapelig navn
- Allium sativum
- Beskrevet av
- Carl von Linné
- Årlig global produksjon
- 28,2 millioner tonn (2021)
Den formerer seg ved sideløker (kalt fedd eller kløfter) som blir stående samlet under et skall. Hvitløk har sterkere lukt og smak enn de andre løkartene.
Hvitløk kommer opprinnelig fra Sentral-Asia. Det er en gammel kulturplante som blir brukt som grønnsak og krydder, særlig i Sør-Europa og Asia, og etter hvert stadig mer i Norge. Den kan også dyrkes på friland i Norge.
Hvitløk som skal tørkes, høstes etter at planten har blomstret og gresset visnet. Den finnes i enkløftet form (hodehvitløk eller kinesisk hvitløk) og flerkløftet form (elefanthvitløk). Fersk hvitløk høstes før gresset visner og har en mildere smak enn tørket. I folkemedisinen er den brukt mot fordøyelsesbesvær, åreforkalkning, forkjølelse, som ormemiddel og som afrodisiakum. I moderne alternativ medisin brukes hvitløk ofte som et element i antibiotikabehandling, og det blir også hevdet at hvitløk styrker immunforsvaret.
Hvitløk inneholder cirka 17 milligram vitamin C, 401 milligram kalium, 1,5 gram kostfiber, 59 prosent vann, 0,5 gram fett og 663 kilojoule tilført energi per 100 gram spiselig vare.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.