hvitkurle

Hvitkurle er ofte mellom 10 og 30 centimeter høy og blomsterstanden har gjerne mer enn 20 gråhvite blomster, men antallet blomster varierer mye. Blomstene hos hvitkurle er generelt lysere enn hos den nære slektningen fjellhvitkurle som har gulhvite blomster, men hos hvitkurle er ofte de tre ytre blomsterbladene lysere enn de tre indre som kan være noe gulhvite. De seks blomsterbladene er organisert med en underleppe som er tydelig delt i tre fliker. Underleppas midtflik er betydelig breiere og noe lengre enn sideflikene. Dette er en viktig skillekarakter mot fjellhvitkurle hvor leppen er delt i tre like store fliker. De øvrige blomsterbladene hos hvitkurle er tre samla i en hjelm over pollenkøllene (polliniene) og to står på sida av åpninga til nektarspora.

Denne arten har nektar som samles opp i en spore som er kort, men ganske brei og breiest ved spissen. Spora peker svakt nedover. På oversida av åpninga til spora sitter pollenkøllene (polliniene) og vil lett feste seg til besøkeren når denne suger nektar. Blomstene avgir en svak, søtlig duft. Bladene hos hvitkurle er rent grønne, ikke gulgrønne som hos fjellhvitkurle, og det står opprett, ikke bøyd utover som hos slektningen.

Hvitkurle er en lavlandsart som er funnet i store deler av Norge, men som mangler i de østlige delene av Sør-Norge og Finnmark, og er funnet kun noen få steder i Troms. Arten er avhengig av baserik grunn og finnes i slåttemark, beitemark og åpen skog, særlig i dalstrøk. Hvitkurle er funnet 1220 meter over havet i Ulvik. Verdensutbredelsen er Europa.

Hvitkurle har gått sterkt tilbake de seinere tiåra og vurderes til kategorien nær truet (NT) i Norsk rødliste for arter, men i rødlista diskuteres det om arten burde gis den høyere kategorien sårbar (VU). Årsaken til den sterke tilbakegangen er gjengroing av habitater. Mange av artens tradisjonelle voksesteder har vært på områder som holdes åpne av jordbruk slik som tradisjonell slått og beite.

Det er stadig diskusjon om hvitkurle og dens nære slektning fjellhvitkurle bør oppfattes som underarter av samme art eller som separate arter, men siden de to taksaene både har ganske tydelige morfologiske forskjeller og klare økologiske forskjeller i utbredelse, betraktes de nå av mange forskere som to arter.

Slekta Pseudorchis ble tidligere ført sammen med brudesporeslekta, men skillet mellom disse gruppene er nå godt underbygd av morfologiske og genetiske data. Det er hvitkurle Sigrid Undset oppkalte sin roman Gymnadenia etter.

Hvitkurle er insektpollinert og den har nektar som belønning for besøkende pollinatorer. En rekke insekter fra flere ulike grupper er observert som besøkere, men siden ikke alle forskere skiller mellom hvitkurle og fjellhvitkurle er det vanskelig å si nøyaktig hvilke arter som besøker hvitkurle. Det er observert sommerfugler, møll, solitære bier og dansefluer som besøkere til hvitkurleslektas arter.

Hvitkurle er plassert i kategorien VU – sårbar i Rødlista av 2021. Dette er en oppgradering fra tidligere rødlister der den var plassert i kategorien NT – nær trua. Årsaken til dette er oppdatert informasjon om artens tilbakegang.

• orkidé
• fjellhvitkurle

• Hvitkurle i Artsdatabankens rødliste