Hvile er hos planter tilstander med lav aktivitet. Hos plantene er det en regelmessig veksling mellom perioder med vekst og perioder uten vekst. I noen tilfeller vil veksten, for eksempel hos et frø, en knoll eller en knopp, ikke komme i gang før etter en viss tid, selv om alle ytre betingelser er gunstige. I andre tilfeller skyldes stansingen av veksten ytre faktorer, for eksempel vannmangel eller lav temperatur. Planten er da i dvale.
Hos mange trær og busker igangsettes hvilen i knoppene av den korte daglengden på sensommeren eller høsten. Særlig viser frøplanter av slike arter stor følsomhet overfor daglengden. Når denne kommer under en viss varighet stopper skuddenes lengdevekst og det dannes knopper (vinterknopper). Hvis man kunstig gir slike små treaktige planter lang dag, vil for eksempel bjørk og gran, fortsette å vokse i ett til to år (ved rimelig temperatur). Hos eldre trær er ikke daglengdereaksjonen så tydelig, fordi skuddets vekst er bestemt av knoppen som ble dannet året før.
Hos noen planter er det ikke daglengden, men lav temperatur (0–4 °C) om natten som igangsetter hvilen. Hos mange arter finnes det økotyper som er tilpasset de ulike daglengdeforholdene som eksisterer fra nord til sør. Dette betyr at for eksempel en gran i Sør-Norge går over i hvile ved kortere daglengde enn en gran i Nord-Norge. Etter vekstavslutningen er knoppene i hvile. Vinterknopper hos trær og busker fra den tempererte klimasonen må gjennom en periode med lav temperatur for at hvilen skal brytes. Den aktuelle temperaturen ligger noe over frysepunktet, i området 1–10 °C (ofte optimalt ved 5–6 °C).
Når hvilen er overstått, kan knoppene bryte så snart planten får tilstrekkelig høy temperatur for vekst. Hos de fleste av våre trær og busker er hvilen avsluttet i desember–januar. Hvis kvistene tas inn i et temperert rom vil knoppene bryte. Ute er imidlertid knoppene i dvale, bestemt av den lave temperaturen og bryter ikke før om våren. Hos noen trær spiller også daglengden en rolle for knoppbrytingen. Særlig er dette tydelig for bøk, hvor dette skjer langt ut på våren når daglengden er sterkt økende.
Igangsetting og bryting av knoppenes hvile er også styrt av plantehormoner. Mye tyder på at abscisinsyre spiller en rolle ved igangsetting av hvile, mens det er nokså klart at gibberellin har stor betydning for hvilens avslutning. Sannsynligvis er forholdet mellom disse to hormonene viktig for reguleringen av knopphvilen.
Modne frø fra mange planter, for eksempel de fleste kulturplantene, er i stand til å spire så snart de får gunstige vilkår (vann, temperatur, oksygen). Andre frø, blant annet fra de fleste av våre ville planter, må derimot gjennom en hvileperiode før de kan spire. Dette har økologisk betydning, fordi spiring om høsten i liten grad ville føre til etablering av nye planter. Spiretreghet er forklaringen på at frø av enkelte ugressarter, for eksempel floghavre, kan ligge i jorden i årevis før de spirer.
Årsakene til frøhvile kan være flere. Noen frø har et hardt frøskall som ikke er gjennomtrengelig for vann og oksygen (strukturell barriere). Først etter lengre tid vil dette av ulike årsaker være tilstrekkelig svekket (ved mikroorganismer, passering gjennom fordøyelseskanalen hos dyr (samtidig spredning), brann, sandpartikler, frost), slik at spiring kan starte når de ytre forhold er gunstige. Hos andre arter, for eksempel hvitveis og ask, er embryo ufullstendig utviklet og krever flere måneders ettermodning før frøet er spiredyktig. Spiretreghet, blant annet hos flere kornslag, skyldes ukjente årsaker, men lagring i tørr tilstand fører til at hvilen blir avsluttet. Spiringshemmende stoffer kan forekomme enten i selve frøet eller i frukten som omgir frøet. Disse stoffene blir etter hvert nedbrutt eller utvasket.
Frø i hvile har ofte et relativt høyt innhold av plantehormonet abscisinsyre. Under spiringen øker derimot innholdet av gibberellin, eventuelt cytokinin. Sannsynligvis er forholdet mellom disse hormonene viktig for kontrollen av frøhvile.
Mange av våre ville planter har frø som krever en periode med lav temperatur, 0–5 °C, før spiringen kan begynne. I praksis kan man legge frø lagvis i fuktig sand eller torv ved lav temperatur, stratifisering, 1–2 måneder og derved bryte hvilen.
Også lys kan være en nødvendig faktor som styrer hvilen. Mange frøslag, for eksempel bjørk, furu, timotei, spirer ikke i mørke. Forutsetningen for at frøet skal spire i lys er imidlertid at det først har tatt opp noe vann. Svært små lysmengder er tilstrekkelig og rødt lys er den virksomme delen av spekteret, noe som viser at pigmentsystemet fytokrom er medvirkende.
På kunstig måte kan frøhvilen, avhengig av plantearten, oppheves gjennom ulike behandlinger av frøene: stikke hull på skallet, nedfrysing, belysning og tilsetting av kjemikalier som gibberelliner og kaliumnitrat.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.