Bitis arietans, ungt dyr, Sør Afrika
Bitis arietans, ungt dyr, Sør Afrika
Lisens: CC BY SA 2.0

Hvesehoggorm er en slangeart i hoggormfamilien (Viperidae). Den er sannsynligvis Afrikas vanligste slange med stor utbredelse i åpent landskap, særlig sør for Sahara. Den er også den afrikanske slangen som er ansvarlig for flest dødsfall blant mennesker.

Faktaboks

Også kjent som
; (puffadder)
Vitenskapelig navn
Bitis arietans
Beskrevet av
Blasius Merrem, 1820
Global rødlistestatus
LC – Livskraftig

Kroppen er cirka 1 meter lang, tykk og godt kamuflert. Den ligger skjult på bakken og venter på forbipasserende byttedyr. Den rømmer ikke unna ved forstyrrelse og er vanlig ved stier, noe som gjør at man uforvarende kan komme til å tråkke på den.

Beskrivelse

Gjennomsnittlig totallengde er cirka 1 meter. Hannen er noe større enn hunnen. Kroppen er tykk som en kraftig arm. Den har gode kamuflasjefarger, og farge og mønster varierer geografisk. Ryggen er gulbrun-rødbrun med mørkebrune-svarte bånd, mens buken er gulhvit med noen få mørke flekker. Hodet er trekantet og flattrykt og har to mørke bånd.

Habitat

Arten kan finnes i mange ulike habitater, særlig på savanner og andre gressmarker, gjerne hvor det er rikelig med steiner. Den er mindre vanlig i regnskog og tørre ørkenområder. Selv om den vanligvis er knyttet til bakken er det ikke uvanlig å finne den klatrende.

Utbredelse

utbredelse av hvesehoggorm
Utbredelse av hvesehoggorm (Bitis arietans). Basert på data fra Den internasjonale naturvernunionen (IUCN Red List, versjon 3, 2017).
utbredelse av hvesehoggorm

Den har en vid utbredelse i Afrika sør for Sahara. Dessuten finnes den i det sørlige Marokko og i sørlige deler av den arabiske halvøy. Sannsynligvis er den vanligst av de afrikanske slangene.

Status

Arten regnes ikke som truet på grunn av vid utbredelse og stabile bestander.

Føde

Hvesehoggormen er hovedsakelig nattaktiv. Den er normalt treg, men hogger svært raskt. I motsetning til den nært beslektede gabonviperen, slipper hvesehoggormen normalt byttet etter et hogg og venter på at giften skal gjøre sin virkning. Den finner så det forgiftede byttet ved hjelp av luktesansen. Vanligvis ligger den godt kamuflert i bakhold og venter på at byttedyr skal komme innenfor rekkevidde. Små pattedyr, fugler, reptiler og amfibier utgjør artens diett.

Reproduksjon

Hvesehoggormen føder 20–60 unger etter en graviditet på 7–9 måneder. Ungene er cirka 15 centimeter lange ved fødselen.

Gift

Arten er relativt aggressiv. Den produserer hvesende lyder gjennom neseåpningen når den føler seg truet, derav navnet. I Afrika er dette den slangearten som er årsak til flest dødsfall blant mennesker. Dette skyldes en kombinasjon av flere faktorer: Den er vanlig og har et stort utbredelsesområde, den er stor, den har store mengder av en sterk gift, den har lange hoggtenner, den er vanlig ved veger og stier der mennesker ofte ferdes og den stoler på kamuflasjen sin og stikker ikke unna når et menneske nærmer seg. Man regner med inntil 15 prosent dødelighet ved bitt som ikke blir behandlet. Giften virker sakte og fører til at vevet dør med påfølgende sterke smerter. Det er ikke uvanlig at dødsfall skyldes sekundære infeksjoner etter et bitt.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

hvesehoggorm
Bitis arietans
GBIF-ID
8901465

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg