hunderørret

Hunderørret er en bestand av av storørret som har sine gyteplasser i Gudbrandsdalslågen og sitt oppvekstområde i Mjøsa. Ørretungene vokser opp i Gudbrandsdalslågen og vandrer ut i Mjøsa ved en størrelse av om lag 25 centimeter. I Mjøsa spiser de fisk, for eksempel krøkle, lagesild og sik. En slik diett gjøre at fisken vokser raskt. Ørreten oppholder seg i Mjøsa i flere år, før den når kjønnsmoden alder og vandrer opp i Gudbrandsdalslågen for å gyte. Gjennomsnittsvekten på gyteørreten er på rundt 5 kilogram, mens de største individene kan nå vekter på rundt 20 kilogram.

Gytingen skjer strekninger av Gudbrandsdalslågen der det er egnet vannføring og grus av egnet størrelse. Ørreten kan vandre helt opp til Harpefoss, der en stor dam nå er et permanent vandringshinder. Før dammen ble bygget var også selve fossen et absolutt vandringshinder. Mange ørret stopper også under Hunderfossen. Her var det tidligere en sammenhengende rekke av fosser og stryk som trolig var vanskelig, men ikke umulig å forsere. På 1960-tallet ble det etablert et kraftverk med tilhørende dam i Hunderfossen. Dammen var opprinnelig et absolutt vandringshinder, men de ble ganske raskt bygget en fisketrapp som tillater ørreten å passere dammen.

Fisket etter hunderørret har historisk vært meget verdifullt og er kjent siden middelalderen. Fisket ble utført med faststående redskap i strykene i Hunderfossen, drivgarn i de mer stille områder og med garn i Mjøsa. I tillegg har det lenge vært drevet et populært fiske med dorg (dregging) i Mjøsa. Det foregår også et fiske med sportsfiskeredskap i den relativt korte strekningen mellom Mjøsa og Hunderfossen.