humus

Mold er mineralblandet humus i øvre jordlag. Vi finner mold på dyrket mark hvor organisk materiale delvis har blitt blandet inn i jord gjennom menneskelig aktivitet. På udyrket mark finnes mold først og fremst i jord under løvskog med næringskrevende bunnvegetasjon. Slik jord har ofte god grynstruktur blant annet på grunn av aktiviteten til meitemark og insektlarver.

Mold brukes også som betegnelse på øverste sjikt i mineraljord (A-sjikt). Et slikt A-sjikt beskriver et mineraljordsjikt som enten er dannet eller er i ferd med å bli dannet i øvre jordlag og som karakteriseres av opphopet delvis omdannet organisk materiale.

Råhumus er et organisk sjikt som er dannet eller er i ferd med å bli dannet på grunn av opphopning av organisk materiale over laget med mineraljord. Det danner et skarpt og avgrenset sjikt over godt drenert mineraljord. Slik mineraljord er ofte sandjord som ikke er vannmettet mer enn noen få dager i året. Råhumus dannes først og fremst av planterester fra næringsfattig vegetasjon. Råhumuslaget inneholder mer enn 40 prosent organisk materiale og det er lite eller ingen innblanding av mineralmateriale.

Råhumussjiktet er sammenvevd av røtter og sopphyfer til en matte, og vi finner denne typen humus mest i granskog der det som oftest er sopp som står for nedbrytningen. Denne omdanningen gjør at vi med økende omdanningsgrad kan skille mellom et strøsjikt (med betegnelsen Ol), et formoldingssjikt (Of) og et humusemnesjikt (Oh). I et strøsjikt er den opprinnelige strukturen tydelig, mens i et formoldingssjikt er denne strukturen vanskeligere å skjelne. I et humusemnesjikt er det organiske materiale omdannet så pass mye at den opprinnelige strukturen ikke lenger er synlig. Overgangen mellom de to siste sjiktene er gradvis og vanskelig å skjelne.

Moder, tidligere kalt grynet råhumus, er en overgangsform mellom mold og råhumus. Moder ligner råhumus ved at godt omdannet organisk materiale akkumuleres på toppen av mineraljorda. Men, moder ligner også mold ved at det i tillegg har skjedd en innblanding av mer omsatt organisk materiale med underliggende mineraljord. Dette skyldes en forholdsvis høy aktivitet av jorddyr og mikroorganismer som har ført til en større innblanding av organisk materiale ned i mineraljorda.

Torv er dannet først og fremst av fuktighetselskende plantesamfunn i mer eller mindre fuktige miljø med liten tilgang på oksygen. Slik torv inneholder 50–60 prosent organisk materiale. Torvjord er brukt som jordartsnavn der utgangsmaterialet er torvmoser. Generelt er det slik at for at en jordart skal kunne omtales som organisk jord må den inneholde mer enn 40 prosent organisk materiale.

Myr er landområder der det øverste laget hovedsakelig er dannet av planterester. Dette laget skal være tykkere enn 30 centimeter på udyrket mark og tykkere enn 20 centimeter på dyrket mark for at det skal kunne kalles myr. For at det skal dannes myr, må jorda være vannmettet slik at det skjer en opphopning av planterester under anaerobe forhold. Myr dannes enten ved gjengroing av mindre innsjøer og tjern, eller ved forsumpning. Tilførselen av næringsstoffer og vann bestemmer sammensetningen av plantesamfunnene som bygger opp slike myrer. Derfor klassifiseres også myr og torv etter om dannelsen er betinget av nedbør alene (ombrogen myr) eller om den er betinget av tilsig av vann fra omkringliggende terreng (minerogen myr).

Plantematerialet i slik myr omsettes ved to forløp. Formolding er det ene forløpet, og det skjer ved hjelp av aerobe mikroorganismer nær overflater hvor tilgangen på oksygen er god nok. Drenering, kalking, gjødsling og annen jordarbeiding vil øke formoldingen. Det andre omsetningsforløpet kalles fortorving, og det skjer i dypere lag hvor planterestene gradvis omdannes til en seig og sammenhengende masse. Dette er en anaerob omsetning hvor oksygentilgangen er liten. Omsetningsgraden kan vurderes ved bruk av Lennart von Posts skala (H1 til H10). H1 tilsvarer frisk og lite omdannet torv, mens H10 beskriver en fullstendig omdannet torv uten synlige planterester. Sistnevnte kalles også brenntorv.

Gytje og dy er særegne former av humus, dannet ved bunnfelling i åpent vann.