Humle

Humle. Hunnblomststander. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Global produksjon av humle, 1961-2021

1961 69670
1962 81730
1963 91800
1964 96390
1965 92914
1966 96890
1967 98111
1968 94386
1969 95389
1970 103942
1971 97746
1972 107397
1973 122909
1974 114861
1975 110614
1976 105058
1977 118283
1978 105606
1979 112972
1980 111014
1981 125444
1982 136586
1983 122336
1984 121227
1985 117078
1986 108638
1987 109514
1988 115433
1989 116610
1990 111364
1991 125830.5
1992 117982.14
1993 148750.08
1994 127684.6
1995 138304.27
1996 141987.24
1997 132250.61
1998 118204.12
1999 119551.38
2000 121348.63
2001 125915.17
2002 125627.17
2003 113955.08
2004 119118.61
2005 118914.31
2006 111623.39
2007 126341.27
2008 142048.34
2009 141667.91
2010 126111.21
2011 128063.87
2012 112217.81
2013 117839.23
2014 137797.21
2015 133058.88
2016 143219.75
2017 151431.95
2018 169573.75
2019 174422.78
2020 173202.58
2021 180285.24
Kilde: FAOSTAT

Humle er en flerårig slyngplante i hampefamilien, som kan bli opp til ti meter lang. Stengelen slynger seg til høyre og klatrer flere meter opp i busker eller etter stenger, men visner helt ned om høsten.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Humulus lupulus
Beskrevet av
Carl von Linné
Årlig global produksjon
180 300 tonn (2021)

Beskrivelse

Bladene er motsatte, håndfliket og sterkt rue og opp til 20 centimeter lange. Det finnes hann- og hunnplanter. Hannplantene blomstrer i knipper, mens hunnene blomstrer i gulgrønne, konglelignende blomsterstander.

Utbredelse

Humle har sin opprinnelse i Europa og det nordlige Asia. I Norge finnes humle forvillet i urer og småskog nord til Bindal og Velfjord i Nordland. Hannplanten er sjelden, mens hunnplanten dyrkes til bruk for ølbrygging. De gule kjertlene på konglene inneholder et aromatisk bitterstoff, lupulin, som gir ølet smak og gjør det holdbart.

Historie

Humle var kjent i oldtiden og nevnes blant annet av Plinius. Men det var slaviske folkeslag som først brukte den som smaksstoff i øl, og fra øst bredte skikken seg vestover i Europa. På Karl den stores tid måtte humledyrkerne i Bayern betale tiende til kongen.

Omkring år 1100 var humle dyrket i Norge, og det sies i Frostatingsloven at ingen må ta epler eller humle fra andre. For å hjelpe landbruket ble det i 1661 gitt påbud om at hver bonde skulle anlegge en humlehage, om han ikke hadde noen før, «dersom han ikke ville stå i fare for å miste sin gård». Dette førte til oppsving av humledyrkingen, særlig på Vestlandet, fra Sunnhordland til Nordfjord. I 1667 nevnes 187 humlehager i Hardanger, og det ble produsert mer enn tilstrekkelig til eget bruk. Fra midten av 1800-tallet ble dyrkingen oppgitt i Norge.

Bruk

Humle er en av bærebjelkene innen ølbrygging. Ifølge det gamle tyske renhetsprinsippet skulle øl inneholde kun fire ingredienser: humle, malt, gjær og vann. Også her i landet brygges øl etter dette prinsippet. Humle inneholder bitterstoffer som gjør ølet holdbart, i tillegg til å gi god smak.

Unge humleskudd og blomster kan kokes og spises som grønnsak.

I folkemedisinen ble tørkede humleblomster brukt som beroligende og urindrivende middel, en virkning som skyldes bitterstoffene. Humle har også blitt brukt mot blant annet søvnproblemer, forkjølelse og innvollsorm.

Produksjon 2017

1000 tonn
USA 47
Etiopia 38
Tyskland 33
Kina 7
Tsjekkia 7
Polen 3
Verden 149

Kilde: FAO

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

humle
Humulus lupulus
Artsdatabanken-ID
103199
GBIF-ID
2984535

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg