humanitær intervensjon

Humanitær intervensjon er det at en stat eller organisasjon griper militært inn i en annen stat med erklært formål om å beskytte sivilbefolkningen fra grove menneskerettighetsbrudd.

Gjennom FN-pakten inneholder folkeretten et viktig ikke-innblandingsprinsipp, som innebærer at det er forbudt å bruke eller true med bruk av militær makt mot en annen stat. Det er to utvilsomme unntak fra dette: Makt kan brukes i selvforsvar eller med mandat fra FNs Sikkerhetsråd. Sikkerhetsrådet kan autorisere bruk av militær makt for å forhindre av grove menneskerettsbrudd, altså en autorisasjon av humanitær intervensjon. Det er derimot omstridt om det er adgang til humanitær intervensjon uten slikt FN-mandat. Den mest utbredte oppfatningen er at humanitær intervensjon uten FN-mandat ikke er et lovlig grunnlag for bruk av militær makt i henhold til folkeretten.

Selv om humanitær intervensjon anses som ulovlig, er det en vedvarende diskusjon om slik intervensjon likevel kan være legitim av moralske, politiske eller andre grunner. Dette var særlig gjenstand for diskusjon etter NATOs intervensjon i Kosovo i 1999, og diskusjonen har oppstått på nytt i forbindelse med konflikten i Syria i 2013. Et argument for slik intervensjon er at hensynet til sivilbefolkningen kan rettferdiggjøre et brudd på folkeretten. Viktige motargumenter er at det er vanskelig å forutse om en militær inngripen faktisk vil føre til en bedre situasjon for sivilbefolkningen, og at et brudd på FN-paktens maktforbud kan føre til en svekkelse av folkeretten og av FN-systemet, med senere uheldige virkninger.