Hullkort er et kort av kartong som brukes til lagring av data ved hjelp av utstansede hull i et bestemt mønster.
hullkort
Historikk
Hullkortet ble oppfunnet av franskmannen Jean-Baptiste Falcon i 1728 og ble benyttet under industrialiseringen på 1700- og 1800-tallet. Slike kort ble blant annet brukt til Joseph Marie Jacquard sin automatiske vev.
Sammen med hullbånd var hullkort mye brukt for å oppbevare og lese inn dataprogrammer og informasjon i datamaskiner på 1960- og 1970-tallet. De ble senere erstattet av magnetiske og optiske datalagringsmedia (se datalager).
Virkemåte
Informasjonen ble registrert ved at det ble slått hull i kortene (punchet) etter et bestemt system i et rutenett, ofte bestående av 12 rekker à 80 kolonner. På ett slikt hullkort kunne man registrere 80 tegn.
Selve dataregistreringen (punchingen) ble foretatt ved en såkalt hullkort-punch som ble betjent fra en skrivemaskinlignende terminal. Informasjonen ble overført fra hullkortene til datamaskinens minne ved hjelp av spesielle hullkortlesere; avlesningen foregikk enten elektromekanisk eller fotoelektrisk. Den elektromekaniske metoden gjorde bruk av et sett av børster, en for hver rekke på kortet, og en strømførende trommel, som gav kontakt og et elektrisk signal for hvert hull. Den fotoelektriske metoden benyttet et sett av fotoceller, med en celle for hver hullrekke. Kortene ble så belyst fra den andre siden, og fotocellene registrerte det lyset som slapp gjennom hullene på kortene.
Begrensninger
Hullkortleserne var sterkt mekaniske og følgelig langsomme enheter. Kortene ble matet frem ett for ett, med en hastighet på 400–1200 kort i minuttet, det vil si om lag 500–1500 tegn per sekund. Dette er svært lite i forhold til innlesningshastigheten fra dagens lagringsmedia, som typisk ligger på flere millioner tegn per sekund for DVD-er og flere hundre millioner tegn per sekund for nye harddisker.
Hullkort gjorde det enklere å endre informasjonen enn hullbånd, da man kunne erstatte, fjerne eller legge til enkeltkort. Samtidig fikk man problemet med at operatøren måtte holde orden på hullkortenes rekkefølge.
I likhet med hullbånd ble hullkort etter hvert ofte slitte eller ødelagte slik at de ikke lenger kunne leses, og de måtte da erstattes med nye.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.