Vistehulen
Vistehulen i Randaberg, om lag 10 kilometer nordvest for Stavanger, er en av de eldste steinalderboplasser som er funnet i Norge.
Av .
Lisens: Gnu FDL

Hulefunn er boplasslevninger etter menneskers opphold i huler og hellere i forhistorisk tid. Hulefunn forekommer allerede fra tidlig paleolittisk tid (eldre steinalder).

I Europa blir hulebosetningen først vanlig under siste istid og i postglasial tid. Disse senpaleolittiske og mesolittiske hulefunnene kan være meget rike og skriver seg fra sesongmessig bosetning gjennom lange tidsrom. Hulene ble også brukt som kultplasser, hvor man har bevart ypperlig utførte ristninger og malerier av jaktdyrene (se Altamira, Lascaux, Tassili, hulemalerier og paleolittisk kunst).

Overalt i verden har man også senere og under de forskjelligste kultur- og samfunnsforhold benyttet huler til bosetning og kultplasser. I India har de ofte vært innrettet til templer. Kristne kapeller kan være anlagt i huler (hulekirker) og er da ofte viet erkeengelen Mikael (se Mikaelshulen).

Fra Norge kjennes en rekke hulefunn i kyststrøkene fra Vest-Agder og nordover. Mange av dem går tilbake til slutten av yngre steinalder, unntagelsesvis også lenger (se Vistehulen, Skipshelleren), og fortsetter ned gjennom bronsealder og eldre jernalder, til dels også senere (se Skjonghelleren). Disse hulene har vanligvis ikke vært brukt til fast bosetning, men som fangststasjoner, sjeldnere også som kultplasser (se Solsemhulen).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg