hov – tykk horndannelse som omgir det ytterste tåleddet hos hesteslekten

Hov, tykk, fast horndannelse som omgir det ytterste tåleddet hos hesteslekten, svarer til neglen hos mennesket, kloen hos rovdyr og kloven hos svin og drøvtyggere. Hoven er en solid fortykkelse av overhudens hornlag og omslutter følgende deler: hovbenet, hovleddet, hovsenebenet, den nederste ende av kronbenet, nederste parti av draktbruskene og de omkringliggende bløte vev, som er rike på blodårer og nerver. Den utvendige del av hovkapselen vokser stadig ned fra kronen og må derfor, hvis hesten ikke går uskodd, beskjæres. Også om hestene ikke skal skos, må de beskjæres regelmessig, vanligvis hver 6–8 uke for hester som er i bruk. Ved skoing beskjæres alltid hovene.

Mange feil og sykdommer i ben og hover kan skyldes feil beskjæring eller skoing. Hovmekanismen eller hovspillet er betegnelse på at hoven vider seg ut i draktene når hesten trår på foten. Skoingen må ikke hindre hovspillet.

Illustrasjon, se hovdyr.

Denne artikkelen er hentet fra papirutgaven av leksikonet, utgitt i 2005-2007. Artikkelen hadde ingen navngitt forfatter, men en tilknyttet fagkonsulent.

Fagkonsulent for denne artikkelen var

Publisert på nett 14.02.2009. Det er siden gjort 0 endringer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Fagansvarlig for Hest

Odd Vangen Norges miljø og biovitenskapelige universitet

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.