Hospits er et billig, enkelt utstyrt hotell. Hospits brukes også som betegnelse for kommunalt overnattingssted for bostedsløse.
hospits
Historikk
Ved århundreskiftet mellom 1800- og 1900-tallet var adgangen til å drive overnattingssteder og serveringssteder fri for alle, men virksomheten måtte etter fremmedloven av 4. mai 1901 meldes til politiet.
Fram til 1917 kunne overnattingssteder drives fritt, og overnattingsvirksomheter kunne bruke hospits eller andre betegnelser de selv bestemte.
Den første loven som regulerte overnattingsvirksomheten, var hotelloven av 25. juni 1935. Formålet med loven var å forsøke å høyne nivået for de bedriftene som hadde særlig betydning for turisttrafikken. Det ble blant annet satt krav til bedre utstyr i hotellene, for eksempel antall toaletter og antall dusjenheter per antall senger eller antall rom. Som vilkår for å drive næring under betegnelsen hotell, krevde loven en spesiell kommunal hotellbevilling. Betingelsene for å få slik bevilling var at drift, utstyr og bygninger tilfredsstilte visse kvalitetskrav og var godkjent av departementet.
Ordet «hotell» var beskyttet helt fram til 1983. I dag kan alle overnattingsbedrifter som har bevilling, kalle seg hotell.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.