Hoppemusene graver ikke ganger i bakken, men reiret kan plasseres i et hull under bakken. Gode skjulesteder er spesielt viktige når de går i dvale, ellers gjemmer de seg mest i tett vegetasjon om dagen. Levestedet varierer fra steppe og grasmark til myr og skog, gjerne i litt frodige og fuktige omgivelser med kratt. Bestandene kan bli spesielt gode langs bekker og vann, noe som antakelig skyldes at det vokser godt med kratt på slike steder.
Hoppemus spiser frø, bær og sopp, samt endel insekter, meitemakk og andre virvelløse dyr. Hoppemusene kan stå på bakbeina for å få tak i føde eller for å holde utkikk. De er mest nattaktive.
Hoppemusene går i dvale om vinteren, den kan vare i minst et halvt år. Før dvalen øker de kroppsvekten med en tredjedel. Det kan ta to uker å spise seg opp og få et tilstrekkelig fettlager for dvalen. Under dvalen ruller dyret seg sammen til en ball, med halen rundt kroppen. Pustefrekvensen synker fra 200 per minutt i vanlig søvn til 12 per minutt i dvale.
Kommentarer (2)
skrev Karl Frafjord
svarte Karl Frafjord
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.