Hoppemus er en familie i ordenen gnagere. Det finnes fem arter i tre slekter. Lange bakbein setter dem i stand til å hoppe langt. De er ganske små gnagere som er spesialister på å gå i dvale.

Faktaboks

Også kjent som
familien Zapodidae
Vitenskapelig navn
Dipodidae
Beskrevet av
Fischer de Waldheim, 1817

Slektskap

Ble inntil nylig plassert i samme familie som bjørkemus og jerboaer (familien Dipodidae), men nyere molekylær-genetiske studier har opphøyd alle de tre tidligere underfamilier til familiestatus. Dermed har hoppemusene fått tilbake sin egen familie.

Beskrivelse

Hoppemusene ligner i nesten alle egenskaper på bjørkemusene (familien Sminthidae). Bakbeina er lange, noe lenger enn hos bjørkemusene. Dermed hopper de mer og klatrer mindre enn bjørkemusene. Vanligvis kryper de nok mer rundt i vegetasjonen enn de hopper, men de er i stand til å gjøre to meter lange hopp.

Hoppemus har spiss snute og ganske store øyne og ører. Halen er svært lang, mye lenger enn kroppen. Over ryggen er fargen brun til brunrød, mens kroppsidene er mer oransje til gule og buken kvit. De veier 20-40 g.

Levevis

Hoppemusene graver ikke ganger i bakken, men reiret kan plasseres i et hull under bakken. Gode skjulesteder er spesielt viktige når de går i dvale, ellers gjemmer de seg mest i tett vegetasjon om dagen. Levestedet varierer fra steppe og grasmark til myr og skog, gjerne i litt frodige og fuktige omgivelser med kratt. Bestandene kan bli spesielt gode langs bekker og vann, noe som antakelig skyldes at det vokser godt med kratt på slike steder.

Hoppemus spiser frø, bær og sopp, samt endel insekter, meitemakk og andre virvelløse dyr. Hoppemusene kan stå på bakbeina for å få tak i føde eller for å holde utkikk. De er mest nattaktive.

Hoppemusene går i dvale om vinteren, den kan vare i minst et halvt år. Før dvalen øker de kroppsvekten med en tredjedel. Det kan ta to uker å spise seg opp og få et tilstrekkelig fettlager for dvalen. Under dvalen ruller dyret seg sammen til en ball, med halen rundt kroppen. Pustefrekvensen synker fra 200 per minutt i vanlig søvn til 12 per minutt i dvale.

Formering

Det er vanligvis 4-6 unger i kullet. Ungene åpner øynene rundt 25 dager gamle og dier til de er fire uker. Da er pelsen ferdig utviklet og de klarer seg på egen hånd. Seint fødte unger kan ha problemer med å danne et tilstrekkelig stort fettlager om høsten, disse dør trolig i løpet av dvalen. Om våren våkner hannen først, slik at han er klar til å pare seg med hunnen så snart hun våkner. Hoppemus kan leve 1-2 år, sjelden opptil fem år.

Utbredelse

Fire av artene lever i Nord-Amerika, mens den femte lever i Kina. Én art er utbredt tvers over hele Nord-Amerika. Hoppemus kommer ikke i konflikt med mennesker og regnes som utenfor fare på rødlista, men ødeleggelse av deres habitater kan være en trussel.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Whitaker, Jr., J.O. 2017. Family Zapodidae (jumping mice). S. 50-61 i Wilson, D.E., Lacher, T.E. & Mittermeier, R.A. (red.). Handbook of the mammals of the world. Vol. 7. Rodents II. Lynx Edicions, Barcelona.

Faktaboks

hoppemus
Dipodidae
Artsdatabanken-ID
47907
GBIF-ID
9435

Kommentarer (2)

skrev Karl Frafjord

denne artikkel bør slettes, jeg holder på å rydde opp i taksonomien

svarte Karl Frafjord

jeg har skrevet den helt om så den kan beholdes

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg