hoppeedderkopper

Hoppeedderkoppene er kraftig bygget, og det store hode-bryststykket er tvert avskåret foran. Det beste kjennetegnet på familien er de to store, sirkelrunde, fremoverrettede øynene omgitt av to mindre øyne på sidene og ytterligere fire øyne bak. Beina er korte, men kraftige og mangler tydelige pigger, noe som skiller dem fra andre nærstående familier. Mange arter har karakteristiske farger og mønstre. De norske artene er 2–10 millimeter lange, men i tropene er det kjent arter som kan bli 25 millimeter. De er dagaktive og særlig vanlig i varmt, solrikt vær.

Hoppeedderkoppene spinner ikke fangstnett, men jakter aktivt ved å hoppe på et bytte. De store øynene gir dem et godt, tredimensjonalt syn, som spiller en viktig rolle for å gjennomføre vellykkete fangsthopp. Det er ikke uvanlig med hopp på 7–15 centimeter. Før de hopper, spinner de en sikkerhetstråd av silke som forankrer dem til underlaget. Selve hoppet gjennomføres ved hjelp av en rask, hydraulisk utvidelse av bakbeina. De jakter både på bakken og i vegetasjonen, men også på husvegger.

Synet spiller også en viktig rolle i kurtisen. Hannen har gjerne forstørrede forbein og fargerike palper som han benytter for å imponere hunnen. Hannen gjennomfører en rytmisk dans, og den kan også frembringe lyd som spiller en rolle for å vinne hunnens gunst. Hoppeedderkoppene spinner et sekkformet skjulested av silke der de holder til i dårlig vær og gjennom vinteren. Hunnen legger også eggene i dette skjulet.

Sebraedderkopp (Salticus scenicus) finnes stort sett over hele landet og er aktiv fra begynnelsen av mai til midten av september.

Hvitbåndhopper (Evarcha falcata) kan påtreffes over hele Norge fra slutten av april til midten av september.

Giganthopper (Marpissa muscosa) finnes hovedsakelig langs kysten av Sørlandet, med noen få spredte funn nord til Helgeland. Den er aktiv fra midten av mai til midten av september. Hunnen kan bli minst 10 millimeter lang.

• edderkoppdyr
• edderkopper