holdning

Holdninger kan være basert på kunnskap eller være ervervet gjennom egenerfaring, men er i mange tilfeller overtatt relativt ureflektert fra foreldre, venner og andre personer eller grupper man har valgt å identifisere seg med.

Forskning har kartlagt ulike mekanismer for hvordan holdninger etableres og opprettholdes. Noen slike mekanismer er åpenbare, som ved overtalelse og planlagt påvirkning. Andre er mer skjulte, som gjennom budskap personen ikke bevisst reflekterer over.

Et trekk ved en persons holdninger er at de gjerne er innbyrdes forenlige, og at holdningsendring gjerne inntreffer hvis personen opplever konflikt mellom holdninger, eller mellom holdning («jeg vet at det er farlig å røyke») og handling («jeg røyker»). Slik konflikt omtales gjerne som kognitiv dissonans.

Sosialpsykologien har rettet stor oppmerksomhet mot betingelser for holdningsendring. En grunn til dette har vært den vanlige oppfatningen om at endring av holdninger (for eksempel om røyking eller kjørevaner) fører til atferdsendring (man slutter å røyke, man kjører saktere). Forskning viser imidlertid at forholdet mellom holdninger og atferd er komplisert, og at endret holdning ikke nødvendigvis fører til endret atferd.

Holdninger kan bestemme og endre atferd særlig hvis holdningen er sterk og spesifikk. I andre tilfeller kan holdning og atferd være bare løst relatert. Ofte er holdningen ikke bestemmende for atferd, men en konsekvens, som når vi har gjort noe og etterpå rettferdiggjør hva vi har gjort. Selvpersepsjonsteori hevder således at holdninger ofte er en konsekvens av atferd eller av endret atferd.

Forskningen har også vært opptatt av om fryktvekkende informasjon (for eksempel om røykingens skadevirkninger) gir holdningsendring og dermed atferdsendring. Svaret ser ut til å være at moderat frykt har effekt hvis den kombineres med informasjon om hvordan holdningen eller atferden kan endres.

Fordi holdningen inngår i en sosial sammenheng og lett blir en del av individets selvoppfatning, er den ofte motstandsdyktig mot forandring. I tillegg er det ofte slik at en holdning også er med på å bestemme hvordan man forholder seg til ny informasjon, slik at denne oppfattes i tråd med hva man på forhånd mente eller trodde. Forskning viser at selv nøytral informasjon om en sak kan tolkes selektivt, avhengig av hva man mente på forhånd.

• sosialpsykologi
• fordom
• selvpersepsjonsteori
• kognitiv psykologi
• tenkning