hodeplagg

I det europeiske motebildet tjente antikkens hodebekledninger for det meste praktiske formål. Eksempler er den greske reisehatten pétasos med lav, rund pull og vid brem, og den romerske pileus, som sluttet tett inntil hodet og ble brukt av soldater, sjømenn og atleter. Rent dekorative hodeplagg, eller hodeplagg brukt som rangstegn (for eksempel laurbærkransen), forekom imidlertid også. Slike hodeplagg markerte seg stadig sterkere i løpet av middelalderen. Gode eksempler er den geistlige mitra, velkjent fra 1000-tallet, og den kjegleformede hennin som var populær blant kvinner på 1400-tallet.

En hette med skulderslag og nedhengende strut viser et av middelalderens praktiske hodeplagg. Under renessansen var baretten, en myk lue med lav, rund eller firkantet pull, og toquen med avstivet pull, oftest uten brem, blant de vanligste mannshodeplagg. Kvinnene benyttet også disse typene. For dem var likevel hodekapper i ulike fasonger viktigere, en mote som holdt seg opp mot slutten av 1800-tallet, særlig til innendørs bruk. På 1600-tallet dominerte hatter med brem og høy pull, og ble brukt både av kvinner og menn. Et nytt hodeplagg for kvinner ved slutten av 1600-tallet var fontangen, med avstivede blonder i vifteform over pannen. Den tresnutede herrehatten, som frem mot år 1800 gikk over i den tosnutede, var typisk for 1700-tallet. Periodens kvinnehodeplagg var svært varierte, med en forkjærlighet for ulike vidbremmede hatter. Sylinderhatten dominerte mannsmoten i første halvdel av 1800-tallet, deretter vekslet den med bowleren og andre hattetyper med lav pull. Frem til ca. 1850 foretrakk kvinnene kysehatten. Utover i annen halvdel av 1800-tallet skiftet deres hatter stadig fasong, men de fleste var små og overdådig pyntet med fjær og blomster.

Cirka 1900 kom mykere filthatter for menn, av omtrent samme type som de vi fremdeles finner i salg. Dette århundrets kvinnehodeplagg har variert sterkt. Karakteristiske ytterpunkter er de store hattene fra omkring 1908–12, og 1920-årenes ettersittende klokkehatter.

Med unntak av religiøse hodeplagg brukes ikke hodeplagg så ofte nå som tidligere.

I Norge har menn tatt av hodeplagget når de gikk inn i et hus, når nasjonalsangen blir sunget eller under gudstjenester og andre kirkelige handlinger. I den jødiske religionen bærer imidlertid mennene kippa også i synagogen, og muslimske menn bruker kufi i moskeen. Gifte kvinner i Norge dekket alltid håret når de gikk ut eller fikk besøk fram til rundt år 1900. Dette er uvanlig i dag, men vi finner skikken hos andre religioner. Blant annet bruker mange muslimske kvinner hijab.

• mote
• norm