hjortejakt – Store norske leksikon

Hjortejakt er å oppspore og felle hjort. Ved siden av elgjakt er det den mest utbredte storviltjakten i Norge.

Jakttiden for hjort er fra 1. september til 23. desember. Hjortejakt drives i alle fylker sør for Troms. Foruten å regulere hjortebestanden til et forsvarlig nivå, produserer jakten også mye viltkjøtt. Mange steder er hjortejakta en viktig sosial begivenhet med en stor kulturell betydning. Samtidig er den en del av det allmenne friluftsliv med positive effekter på folkehelsa.

Det har årlig blitt felt over 40 000 hjort i Norge de siste sesongene. Fellingstallene har stort sett vært økende siden 1950, bortsett fra en nedgang mellom 2010 og 2016. I jaktåret 2020–2021 ble det satt rekord i antall fellinger med 50 053 felte hjort. Det felles flest hjort i fylkene Vestland og Møre og Romsdal. I tillegg til å øke i antall, sprer hjortebestanden seg både øst- og nordover.

Forvaltning

Antall felte hjort i Norge 1970–2020

Antall felte hjort

Statistisk Sentralbyrå (SSB).

Lisens: Begrenset gjenbruk

Forvaltningen av hjort tilrettelegges av kommunen. Jaktretten er som for annen jakt knyttet til eiendom. Grunneiere slår seg ofte sammen for å danne egnede jaktområder kalt vald. Fellingsretter fordeles av kommunen ut fra arealet på valdet. Flere hjortevald blir også gjerne slått sammen til storvald, for å gi en med oversiktlig og enhetlig forvaltning av både hjortebestanden og jaktrettigheter gjennom en flerårig bestandsplan.

Kommunen fastsetter et minsteareal for rettighetene per dyr. Minstearealet justeres etter hvor stor hjortebestanden er. Kvotene tar hensyn til både bestandsstørrelse og struktur, det vil si fordelingen av kalv/hind/bukk. Kvotene baseres på informasjon hentet fra jakten gjennom overvåkningsprogrammet for hjortevilt, som drives av Norsk institutt for naturforskning (NINA). I tillegg til opplysninger om felte dyr føres det logg over observerte dyr underveis i jakten, «sett hjort». Dessuten leverer jegerne også inn opplysninger om andre observasjoner, som for eksempel observasjoner av og spor etter store rovdyr. På denne måten utgjør jegerne ev viktig ressurs for miljømyndighetene.

Avskytning av hjort er nødvendig for å begrense blant annet beiteskader og konflikter i trafikken, som begge representerer både økonomiske og samfunnsmessige tap. Beiteskader fra hjort er et stort problem for bønder på Vestlandet, der dyrene beiter på frukttrær og andre avlinger på innmark. I tidligere tider var predasjon fra store rovdyr en begrensende faktor på hjortebestandene.

Jakttid

Jakttidsrammen for hjort er fra 1. september til 23. desember. Den enkelte kommune kan søke om å innskrenke jakttiden på hjort til å gjelde fra 1. september til 31. oktober eller 30. november.

Jaktformer

Hjortejakt drives både som drivjakt, smygjakt, lokkejakt og posteringsjakt. Jakt med hund har en mindre framtredende rolle.

Drivjakt

Under drivjakt settes det ut jegere langs en postrekke. Driverne beveger seg gjennom terrenget for å drive hjorten mot postrekka, der jegerne kan felle den. I noen tilfeller brukes løshund for å drive hjorten mot de posterende jegerne. Drivjakta kan særlig på Vestlandet være en viktig sosial begivenhet med stor deltagelse. På Østlandet felles mye av hjorten i forbindelse med elgjakta.

Smygjakt

Ved smygjakt beveger jegeren seg stille og langsomt i terrenget for å forsøke å komme innpå dyr. Dette kan også gjøres med ledhund som sporingsjakt, der hunden følger et luktspor og leder jegeren mot hjorten.

Brølejakt

Under brunsttiden blir hjortebukkene mindre forsiktige, og utfordrer hverandre ved hjelp av karakteristiske hjortebrøl. Brølejakten foregår dels som smygjakt, og dels som lokkejakt der jegeren imiterer et hjortebrøl for å tiltrekke seg dyr i terrenget. Hjortebukkene oppfatter lokkingen som en rivaliserende hjortebukk, og oppsøker jegeren for å utfordre rivalen.

Bøjakt

I områder med mye hjort kommer dyrene gjerne ut på dyrket mark om kvelden og natten for å beite. Dette skjer særlig senere på høsten når villbeitet er dårligere eller det har lagt seg snø i høyden. Jegeren posterer da ved et jorde for å felle hjort på beitet. Denne jakta foregår gjerne i klarvær og rundt fullmåne for å få gode nok lysforhold i grålysning og skumring, og på snølagte jorder om natten.

Krav til jegeren

For å kunne drive hjortejakt må en ha betalt jegeravgift for storvilt gjeldende for inneværende jaktsesong. Alle som er innført i Jegerregisteret i Brønnøysund kan betale jegeravgiften på deres nettside. For å bli oppført i jegerregisteret, må en ha fullført obligatorisk kurs og bestått jegerprøven. Aldersgrensen for å drive hjortejakt er 18 år, men det tillates opplæringsjakt fra det året en fyller 16 år.

Tilgang på godkjent ettersøkshund

Norsk grå elghund er en allsidig jakthund som ofte brukes som ettersøkshund i eget jaktlag.

Grå elghund

Av Olaf Schjøll.

Lisens: CC BY SA 3.0

Under jakt på hjortevilt er det påbudt med tilgang til ettersøkshund i tilfelle skadeskyting. Det kan gjøres en skriftlig avtale med en ekstern ettersøksekvipasje (hund og hundefører), og mange steder er disse organisert i en ettersøksring eller -lag som har avtale med flere hjortevald i området. Mange har en egen godkjent ekvipasje på jaktlaget. For å bli godkjent som ettersøksekvipasje må hundefører avlegge en sporprøve sammen med egen hund.

Jaktvåpen

De mest brukte storviltpatronene er fra venstre kaliber .308 Winchester, 6,5x55 og .30-06.

Storviltpatroner

Av Olaf Schjøll.

Lisens: CC BY SA 3.0

Det er bare tillatt å jakte hjort med storviltrifle. Det skal brukes ammunisjon med ekspanderende prosjektil. Minste tillatte kaliber på kula er 6,5 millimeter (.264") . Minimumsvekten på blyholdige prosjektiler er 9 gram. For ammunisjon med homogene blyfrie kuler er minste tillatte kulevekt 7,8 gram. Anslagsenergien til kulene skal være minst 2200 joule (225 kgm) målt på 100 meters hold.

Det er ikke tillatt å bruke kunstig lys, elektronisk lysforsterkede- eller termisk optikk under hjortejakt. Til ettersøk er slike midler tillatt kun etter å ha varslet kommunen eller politi om behovet.

Les mer om jaktvåpen.

Mauser M18 er en moderne storviltrifle som kan brukes på storviltjakt, her med kikkertsikte og lyddemper montert.

Storviltrifle

Av Olaf Schjøll.

Lisens: CC BY SA 3.0

Skyteprøve

Storviltjegere må hvert år avlegge en skyteprøve. Det skytes fem skudd på 100 meters hold mot en villreinfigur. For å bestå prøven skal alle de fem skuddene treffe innenfor en sirkel med diameter 30 centimeter på figuren, som tilsvarer det vitale området hos hjortevilt. Før prøven kan avlegges må jegeren skyte minst 30 treningsskudd på bane.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Storviltjakt

Olaf Schjøll