Bygning
Hos mennesket er hjertet en knyttnevestor, hul muskel. Det ligger på diafragma (mellomgulvet), med en tredjedel til høyre og to tredjedeler til venstre for midtlinjen. Hjertet minner om en kjegle. Spissen, apex, vender fremover, nedover og mot venstre, basis vender oppover, bakover og mot høyre. En skillevegg, septum cordis, deler hjertet i en høyre og en venstre halvdel.
Hver av de to halvdelene er delt i en tykkvegget ventrikkel, hjertekammer, som ligger nærmest apex, og et tynnvegget atrium, forkammer. Mellom atrium og ventrikkel er det på hver side en åpning, høyre og venstre «atrioventrikulæråpning». De to hjertehalvdeler kan oppfattes som to hjerter, et «venstrehjerte» og et «høyrehjerte», som virker synkront. Fra venstre ventrikkel blir blodet pumpet ut gjennom livpulsåren, aorta. Fra kroppen kommer blodet tilbake til hjertet gjennom venene. Det samler seg i øvre og nedre hulvene som munner ut i høyre forkammer. Fra høyre ventrikkel blir blodet pumpet ut gjennom lungepulsåren, og vender tilbake fra lungene til venstre forkammer gjennom lungevenene. (Se for øvrig blodomløpet.)
I åpningene mellom forkamre og hjertekamre og mellom hjertekamrene og aorta, henholdsvis lungepulsåren, finnes klaffer som sikrer riktig strømretning. I atrioventrikulæråpningene sitter seilklaffer, tre i høyre og to i venstre. De siste kalles mitralklaffene pga. likheten med en bispelue (mitra). Små muskler festet til seilklaffene regulerer deres spenning og forhindrer at de «vrenger seg» inn i atriene under sammentrekningen av ventriklene. Ved utløpene av aorta og lungearterien finnes i hver av årene tre lommeklaffer. Dette er mekaniske klaffer uten muskulatur.
Veggen i hjertet består av tre lag, innerst endokard, en tynn, elastisk bindevevshinne dekket av et lavt epitel. Klaffene i hjertet er folder av endokard. I midten ligger myokard, som består av ring- og spiralordnet muskulatur. Ytterst er en bindevevshinne, epikard, som er det indre blad av hjerteposen. Endokard får sin ernæring direkte fra blodet i hjertet. Myokard og epikard får blod fra hjertets egne årer, høyre og venstre kranspulsåre, coronararterie, og bare fra disse. Tilstopping av grener av coronararteriene vil kunne gi hjerteinfarkt.
Funksjon
Hjertet arbeider rytmisk, med veksling mellom kontraksjonsfase, systole, og hvilefase, diastole. Under diastolen fylles forkamrene og hjertekamrene med innstrømmende blod, idet seilklaffene da står åpne, mens lommeklaffene mot aorta og lungepulsåren er lukket. Kontraksjonsfasen, systolen, starter i forkamrene. Deretter kontraherer hjertekamrene seg i sin systole, og seilklaffene lukkes, mens klaffene mot aorta og lungepulsåren åpnes, slik at blodet pumpes ut i disse årene. Hjertet slår hos voksne mennesker i hvile med en frekvens på ca. 50–70 per minutt. Hvert hjertekammer pumper da ca. 5 l blod per minutt. Under utførelsen av hardt muskelarbeid kan hjertet slå opptil 200 slag og hvert hjertekammer pumpe 20–25 l per minutt (hos trenede idrettsfolk enda mer).
De rytmiske kontraksjonene av hjertets muskelfibrer kommer i stand ved impulser som oppstår i den såkalte sinusknuten nedenfor innmunningen av øvre hulvene. Fra denne knuten, som kalles hjertets «pacemaker» fordi den bestemmer kontraksjonsfrekvensen, brer impulsene seg utover forkamrene som derved bringes til kontraksjon. Muskulaturen i forkamre og hjertekamre står i forbindelse med hverandre ved en smal bunt av muskelfibrer, atrioventrikulærbunten (His-Tawaras bunt), som leder impulsene over til hjertekamrene hvor impulsene sprer seg videre utover disse. Sinusknuten og de muskelfibrer som spesielt leder impulsene utover, sammenfattes under navnet ledningssystemet. Skader av dette fører til forskjellige former av «hjerteblokk».
Utviklingen av hjertet
Utviklingen av hjertet hos fosteret følger i hovedtrekkene den samme trinnvise utviklingen som fra hjertet hos fisk til hjertet hos menneske (se avsnittet om virveldyr). Det gjelder også utvikling av gjellebuearterier, som formidler forbindelsen mellom hjertet på den ene side og kroppens og lungenes arterier på den annen. Inntil fødselen er det således en åpning, foramen ovale, mellom høyre og venstre forkammer. Gjennom denne unngår mesteparten av blodet lungene, som på denne tiden ikke er i funksjon. Samme funksjon tjener en forbindelse, ductus botalli, formidlet av 6. gjellebuearterie fra lungepulsåren til kroppspulsåren.
Sykdommer
Sykdommer, se angina pectoris, flimmer, hjertearytmi, hjerteblokk, hjertefeil, hjerteinfarkt, hjertekrampe, hjertestans og hjertesvikt.
Behandling og diagnose
Behandling og diagnose, se ballongdilatasjon, by-pass-operasjon, hjertekateterisering, hjertekirurgi, hjertekompresjon, hjerte-lungemaskin og hjertetransplantasjon.