historie

Historie, betegner i videste forstand både det som har skjedd, beretningen om det som har skjedd og det vitenskapelige studium av det som har skjedd. I praksis mener vi med historie menneskehetens utvikling og de særlige epoker i denne.

Avgrensing

De førhistoriske tider hører inn under arkeologien, og en rekke spesialområder som litteraturhistorie eller krigshistorie danner vitenskaper for seg. Men det er ingen klar grense mellom de forskjellige grener av historisk vitenskap, heller ikke mellom denne og sosiologi og rettsvitenskap. Historikeren må også nyttiggjøre seg andre vitenskaper som kulturhistorie og idéhistorie. De behandler alle menneskelige problemer, og noen gjennomført spesialisering er derfor ikke mulig. Den norske historikeren Ottar Dahl definerer historieforskningens emneområde som «sosialt relevant menneskelig atferd og slike ikke-menneskelige forhold som er relevante til sosial menneskelig atferd».

Metode

Historieforskningens materiale kalles historiske kilder. Som regel bruker historikerne skriftlige kilder. Men det hender at de benytter muntlige kilder eller f.eks. arkeologisk gjenstandsmateriale. Kildene kan brukes på to måter. Alle typer kilder kan brukes som levninger, dvs. som dokumentasjon om sin egen opphavssituasjon. Skriftlige kilder utnyttes som beretninger når man gransker innholdet i den fortellingen som er nedskrevet. Beretninger kan avvike sterkt fra virkeligheten, og krever derfor en nøyaktig prøving og vurdering. Kildekritikk utgjør derfor et av de viktigste ledd i den historiske forskning.

I nær tilknytning til den stadige skjerpelse av de metodiske krav har man utviklet en rekke historiske hjelpevitenskaper, som kronologi (læren om tidsregningen), paleografi (om skriftartene og deres utvikling), diplomatikk (studiet av eldre dokumenter, særlig brev) og sfragistikk (læren om segl).

Historikk

Som metodisk arbeidende vitenskap går historien tilbake til begynnelsen av 1800-tallet. Historieskrivningen derimot, som representerer den litterære og kunstneriske fremstilling av fortiden, har i vår kulturkrets tradisjoner tilbake til antikkens Hellas (Herodot og Thukydid). Fra de greske og romerske historikere i oldtiden over middelalderens historieskrivere som Gregor fra Tours, Snorre Sturlason og Jean Froissart og frem til opplysningstiden, hvor bl.a. Voltaire, Henry Thomas Buckle og William Lecky forsøkte å finne «lover» i historien, kan man tale om en ubrutt linje frem til moderne kritisk forskning. Innenfor moderne historieforskning er det utviklet en rekke ulike retninger og skoler, som både har ideologiske og metodiske forskjeller.

Fra romantikken av er historieforskningen nær knyttet til de nasjonale strømninger. I Norge merker man slike tendenser tydelig hos Rudolf Keyser og P. A. Munch, som fra 1830-årene forsøkte å etablere en norsk historisk skole med vekt på Norges eldste historie. Ernst Sars gjennomførte en sammenhengende analyse av Norges historie ut fra en helhetsoppfatning. På 1900-tallet har interessen for økonomisk historie og sosialhistorie blitt representert av bl.a. Halvdan Koht og Edvard Bull, som bygger på Marx' materialistiske historieoppfatning. I etterkrigstiden har historikerne tatt opp flere nye temaer og innfallsvinkler. Viktige nye studieområder har vært demografi (fra 1960-årene), internasjonal historie (fra 1970-årene) og mentalitetshistorie (fra 1980-årene). Som en reaksjon på eldre historieskrivings konsentrasjon om staten og samfunnets øverste sjikt har mange historikere skrevet historien nedenfra, som agrarhistorie, arbeiderhistorie, kvinnehistorie, minoritetshistorie etc.

I de senere årtier har økonomiske, politiske og filosofiske teorier som liberalisme, dialektisk materialisme og til en viss grad postmodernisme tilført historiestudiet rike impulser. Dessuten har påvirkningen fra samfunnsvitenskapene vært betydelig. Parallelt med utviklingen av historisk forskning er det skjedd en sterk utbygging av arkivene som nå i stor utstrekning er blitt tilgjengelige for historiske undersøkelser.

Se også egne artikler om de viktigste historikere og historiske skoler.

Verdenshistorisk oversikt

Oversikten gir viktige data fra verdenshistorien. Hovedvekten er lagt på den territorial-politiske historie. Historiske oversikter finnes også på alfabetisk plass for de viktigste landene.

Før Kristus
9.–7. årtusen Begynnende fast bosetting i Midtøsten, med husdyr og korndyrking (hvete og bygg)
Før 7000 Jeriko – verdens eldste by – blir grunnlagt
7. årtusen Forsøk med kobberstøping i Anatolia. Det eldste jordbruket i Hellas
ca. 6000 Risdyrking i Thailand
6. årtusen Jordbruk langs Donau
ca. 5000 Kunstig vanning på elveslettene i Mesopotamia
5. årtusen Jordbruk i Mellom- og Vest-Europa
ca. 4000 Bronsestøping i Midtøsten. Plogen kommer i bruk
ca. 3100 Kong Menes samler Egypt
3. årtusen Tidlig egeisk kultur. Store byer vokser frem i Sumer. Bruken av kobber brer seg i Europa. Bronsealder i Thailand. Den eldste keramikk i Amerika. Ørkenen brer seg i Sahara-området
ca. 2700 – ca. 2000 Det gamle rike i Egypt
2500/2300 Induskulturen oppstår
2300-tallet Sargon 1 grunnlegger et mektig rike i Mesopotamia
ca. 2000 Indoeuropeisk bosetting i Sør-Hellas. Metallkultur i Peru. Melanesia blir folkesatt fra Indonesia
2. årtusen Minoisk kultur på Kreta (til ca. 1400). Melanesierne brer seg til Vest-Polynesia
ca. 1900-tallet Hettittene erobrer Anatolia og grunnlegger ca. 1650 et stort rike
1750/1500 Arierne ødelegger Induskulturen og bosetter seg i Nord-India
ca. 1700 Hammurabi samler Babylonia til ett rike
ca. 1650 Et minoisk rike oppstår i det østlige Middelhav, går til grunne ca. 1450
1600-tallet Fremmedfolket hyksos erobrer Egypt
ca. 1600 Mykensk kultur i Hellas. Første bysivilisasjon i Kina; bronsealder under Shang-dynastiet
ca. 1550–1050 Det nye rike i Egypt
ca. 1320 Den mykenske kultur står på sitt høyeste
1300-tallet Det assyriske rike blir en sterk militærmakt. Jødisk innvandring i Palestina
ca. 1200 Den trojanske krig
1100–700 Fønikisk kolonisering rundt Middelhavet
1015–936 Det gamle Israels storhetstid under David og Salomo
1. årtusen Olmec-sivilisasjonen i Mexico
1000–800 Arierne ekspanderer øst- og sørover i India
800–700-tallet Etruskerne bosetter seg i Italia
800–600-tallet Assyria på høyden av sin makt
814 Karthago blir grunnlagt ifølge tradisjonen
753 Roma blir grunnlagt ifølge tradisjonen
ca. 750 De første greske koloniene rundt Middelhavet og Svartehavet
ca. 750–650 Kusj-riket i Nordøst-Afrika har sin storhetstid. Kusj hersket i Egypt ca. 725–656
700–450 Hallstatt-kulturen innleder jernalderen i Mellom- og Vest-Europa
700–300 Skyterne hersker nord for Svartehavet
ca. 660 Jimmu, ifølge tradisjonen Japans første keiser
625–539 Det nybabylonske rike
500–400-tallet Det athenske demokrati vokser frem
586 Babylonerne fører jødene i eksil
ca. 550 Kyros 2 grunnlegger Perserriket
521 Perserriket strekker seg fra Nilen til Indus
ca. 500 Jernalderen begynner i Afrika sør for Sahara: Nok-kulturen i Nigeria
400-tallet La Tène-kulturen innledes i Mellom- og Vest-Europa
494 Perserne slår ned gresk opprør i Jonia (Lilleasia)
490–449 Perserkrigene: Persernes invasjonsforsøk i Hellas mislykkes
477–431 Athens storhetstid
431–404 Den peloponnesiske krig: Sparta beseirer Athen
300-tallet Makedonia underlegger seg Hellas
334–323 Aleksander den store av Makedonia invaderer Lilleasia, erobrer Egypt og Iran og når India
ca. 321 – ca. 297 Chandraguptas rike i India
304 Ptolemeerriket i Egypt blir grunnlagt
275–235 Keiser Ashoka regjerer i India
260-årene Roma behersker Mellom- og Sør-Italia
264–146 Roma vinner herredømmet i det vestlige Middelhav gjennom de tre puniske kriger mot Karthago
ca. 250 Kong Arsakes grunnlegger Parterriket sørøst for Det kaspiske hav
214 Keiser Shi Huangdi fullfører arbeidet med den store kinesiske mur
202 Ny rikssamling i Kina: Han-dynastiet
100-tallet Silkeveien gjennom Sentral-Asia knytter Kina til Vesten
168 Roma beseirer Makedonia
146 Hellas under romernes kontroll. Karthago blir fullstendig ødelagt
64 Pompeius erobrer Syria
58–49 Caesar erobrer Gallia
53 Parterne slår en romersk invasjon tilbake
50–14 e.Kr. Romerriket utvikler seg til keiserdømme
30 Egypt blir romersk provins
Etter Kristus
ca. 30 Etter korsfestelsen av Jesus bringer Paulus kristendommen til Lilleasia, Hellas og Roma
43 Romerne erobrer England
50–500 Funan-riket ved nedre Mekong, det første større riket i Sørøst-Asia
70 Romerne erobrer Jerusalem
117 Romerriket når sin største utstrekning
132–135 Jødisk opprør mot romerne; jødene fordrives fra Palestina
170-årene Kristendomsforfølgelsene i Roma tiltar
220 Han-dynastiet faller, Kina blir splittet i tre deler
230-årene Goternes innfall i Romerriket begynner
265 Kina blir gjenforenet under det vestlige Qin-dynastiet
300-tallet Maya-sivilisasjonen i Mellom-Amerika oppstår; høykultur i Mexico. Øst-Polynesia blir folkesatt
320–528 Nytt indisk storrike: Guptariket i Nord-India
330 Konstantinopel blir Romerrikets hovedstad; rikets tyngdepunkt forskyves østover. Pavedømmet får en selvstendig stilling overfor keisermakten
ca. 350 Hunerne invaderer Iran og India
370-årene Hunerne trenger inn i Europa
381 Kristendommen blir statsreligion i Romerriket
395 Romerriket blir delt
400-tallet Hovedfasen av de germanske folkevandringene. Det vestromerske rike går til grunne 476
ca. 450 Angelsaksernes erobring av England begynner
486 Chlodvig grunnlegger Frankerriket
488–493 Ostrogoterne tar makten i Italia
531–579 Sasanideriket i Iran når sin største utstrekning
ca. 570 Langobardene erobrer Nord-Italia
ca. 600 Maya-sivilisasjonen når sitt høydepunkt
600-tallet Det bysantinske rike blir hellenisert. Bulgarsk ekspansjon på Balkanhalvøya
618 Ny rikssamling i Kina under Tang-dynastiet. Kinas herredømme i Sentral-Asia når sitt høydepunkt midt på 600-tallet. Sterk kinesisk innflytelse i Japan
632 Muhammed dør; den islamske ekspansjon begynner
632–661 Under de første kalifer erobrer araberne et stort rike fra Libya til Iran
661–750 Omayyade-kalifatet, de arabiske erobringene fortsetter vestover til Spania og østover til Indus
668 Korea blir samlet til ett rike
700–800-tallet Store kongedømmer i Ghana og i Nord-Nigeria (Kanem-Bornuriket)
700–1100 Arabisk handelsekspansjon i Øst-Afrika
711 Araberne invaderer Pyrenéhalvøya
732 Arabernes erobringer i Europa blir stanset av en frankisk hær under Karl Martell ved Poitiers
774 Karl den store knekker langobardenes makt i Nord-Italia
793 Vikingenes første herjingstokt
800 Karl den store blir kronet til keiser av paven i Roma; et nytt vestlig keiserdømme oppstår
ca. 800 Den første danske rikssamling under Godfred
800-tallet Angkor-riket vokser frem i Kambodsja. New Zealand blir befolket fra Polynesia
843 Karolingerriket blir delt i tre ved forliket i Verdun
864 Vikingene (væringene) erobrer Kiev, som blir hovedstad i det første russiske riket
ca. 870–930 Landnåmstiden på Island
871 Kong Alfred av Wessex stanser de danske vikingenes ekspansjon i England
880-årene Harald Hårfagre erobrer det norske kystlandet
896 Madjarene under Árpád erobrer Ungarn
900-tallet Den klassiske maya-kulturen går under. Toltec-kulturen i Mexico når sitt høydepunkt. Grønland blir kolonisert fra Island
937–975 Kongene Athelstan og Edgar befester angelsaksernes herredømme i England
955 Den tyske konge Otto 1 beseirer madjarene ved Lechfeld
960–992 Mieszko 1 grunnlegger Polen
962 Otto 1 blir kronet til romersk keiser; det tysk-romerske rike blir til
969 Fatimidene erobrer Egypt og grunnlegger Kairo
972–997 Fyrst Géza grunnlegger Ungarn
ca. 1000 Norrøne ferder til Nord-Amerika (Vinland). Chimu-riket i Peru vokser frem. Muslimsk fulani-rike i Nord-Nigeria. Mahmud av Ghazni hersker over Afghanistan, Iran og deler av India, der han innfører islam
1000-tallet Tangut-riket Xi-Xia behersker Sentral-Asia. De første hausastatene i Nord-Nigeria
1014 Vikingenes nederlag i slaget ved Clontarf gjør ende på deres herredømme i Irland
1014–35 Den danske konge Knud 1 den store samler et stort nordsjørike (Norge, Danmark og England)
1018 Bulgaria blir erobret av det bysantinske rike
1044 Kong Anawratha samler Burma til ett rike
1054 Det store skisma mellom den greske og den romerske kirke
1055 De seldsjukkiske tyrkerne erobrer Bagdad
1066 Normannerne erobrer England
1068 Normannerne erobrer de bysantiske områdene i Sør-Italia
1070-årene–1122 Konflikt mellom pavemakten og den tysk-romerske keiser (Investiturstriden)
1096–99 Det første korstog. Franske o.a. riddere invaderer Lilleasia og Syria og grunnlegger kristne riker
ca. 1100 Khmer-riket i Kambodsja står på høyden av sin makt
1100- og 1200-tallet Tysk kolonisering i Øst-Europa. Rikssamlingstid i Sverige, som også underlegger seg Finland. Store statsdannelser i Zimbabwe
1127 Tungus-folket ruchen fordriver Song-dynastiet fra Nord-Kina
1154 Henrik 2 oppretter det angevinske rike i England og det sørvestlige Frankrike
1180-årene Sultan Saladin erobrer de fleste av korsfarernes besittelser
1185 Militærdiktatur i Japan under Minamoto-ætten
1188 Mongolene skaper et sterkt rike i Ytre Mongolia
1198 Muhammad av Ghor grunnlegger et stort muslimsk rike i India med Delhi som hovedstad
1198–1216 Pavens innflytelse i verdenspolitikken når sitt høyeste under Innocens 3
1200-tallet Aztekene erobrer Mexico-dalen
1200–1400-tallet Den tyske ordens rike i de baltiske land
1204–61 Korsfarer-keiserdømme i Bysants
1215 Nord-Kina blir herjet av mongolene under Dsjengis-khan, som så vender seg vestover
1217–63 Under Håkon 4 Håkonsson når Norgesveldet sin største utstrekning
1220 Det første thai-riket blir opprettet i Thailand
1220- og 1230-årene Mongolene erobrer Russland (Den gylne hordes rike)
ca. 1230–ca. 1280 Mongolene underlegger seg hele Øst-Asia unntatt Japan
1241 Mongolene invaderer Polen, Ungarn og Böhmen
ca. 1250–ca. 1450 Mali-rikets blomstringstid
1291 Det sveitsiske Edsforbundet blir opprettet
ca. 1300 De osmanske tyrkerne starter sin ekspansjon i Tyrkia
1300-tallet Glanstid for Majapahit-riket på Java og Bali. Kongo-riket blir den mektigste stat i denne delen av Afrika
1309–77 Pavestolen flyttes til Avignon
1337–1453 Hundreårskrigene mellom England og Frankrike. Frankrike seirer
1339–1565 Hindustaten Vijayanagar dominerer Sør-India
1341 Svartedauden bryter ut i Øst-Asia
1347 Svartedauden kommer til Europa
1368 Mongolene mister herredømmet i Kina; Ming-dynastiet kommer til makten
1392 Yi-dynastiet kommer til makten i Korea og beholder den til 1910
1397 Kalmarunionen mellom Danmark, Sverige og Norge
ca. 1400 Inkaene erobrer Chimu-riket og skaper en stormakt i Sør-Amerika
1400-tallet Storhetstid for det vietnamesiske rike og for Benin-staten i Nigeria
1402 Timur Lenk beseirer osmanene i Anatolia
1405 Ved sin død hersker Timur Lenk fra Eufrat til Nord-India
ca. 1415 Henrik Sjøfareren begynner systematisk å undersøke Afrikas vestkyst
1420-årene Jeanne d'Arc blir samlingsmerke for en ny fransk nasjonal enhet
1421 Beijing blir hovedstad i Kina
1434–94 Medici-familien styrer Firenze
1453 Tyrkerne (osmanene) erobrer Konstantinopel og gjør ende på det bysantinske rike
1462–1505 Ivan 3, den første russiske tsar, samler Russland og gjør ende på mongolenes herredømme
1464–92 Songhai-riket ved Niger når sin største utstrekning
1469 Norge må oppgi Shetland og Orknøyene
ca. 1475 Burgund på høyden av sin makt
1492 Granada, arabernes siste støttepunkt i Spania, faller; Spania blir samlet til ett rike. Columbus når Amerika
1494 Den fransk-habsburgske strid om makten i Italia begynner. Tordesillas-avtalen mellom Spania og Portugal om «verdens deling»; i den følgende tid blir koloniveldet i Sør-Amerika grunnlagt
1498 Vasco da Gama kommer som den første europeer sjøveien til India
1500–1600-tallet Storhetstid for Marokko, som bl.a. okkuperer Songhai-riket (1591)
1501–24 Ismail 1 grunnlegger en iransk nasjonalstat
1505 Portugiserne oppretter de første handelsstasjoner i Øst-Afrika
ca. 1510 De første afrikanske slaver kommer til Amerika
1511 Portugiserne erobrer Malakka, Sørøst-Asias viktigste havneby, og gjør derfra videre fremstøt østover
1516–17 Tyrkerne erobrer Syria, Egypt og Arabia
1519 Hernán Cortés begynner erobringen av aztek-riket
1519–22 Fernão de Magalhães' ekspedisjon foretar den første jordomseiling
1519–56 Karl 5 av Spania og Nederland blir tysk-romersk keiser og hersker over et stort verdensrike
1521 Martin Luther blir lyst fredløs; reformasjonen i Tyskland begynner
1526 Slaget ved Mohács: Tyrkerne erobrer Ungarn. Babur erobrer kongeriket Delhi og grunnlegger mogulstyret
1531 Francisco Pizarro begynner erobringen av inkariket
1536 Reformasjonen innføres i Skandinavia og England
1541 Calvin oppretter et puritansk prestedømme i Genève
1545 Sølvfunn i Peru og Mexico
1540-årene Süleyman den store bringer det osmanske riket til høyden av sin makt
1545–63 Konsilet i Trento (Trient): Motreformasjonen begynner
1550 Ny mongol-invasjon i Kina
1558–1603 Elizabeths regjeringstid styrker protestantismen i England
1560-årene Spanierne erobrer Filippinene
1565 Akbar innlemmer Deccan i mogulriket
1570-årene Nederlandsk opprør mot det spanske herredømmet; Utrechtunionen blir opprettet (1579); Nederland blir en av Europas økonomiske stormakter
1571 Slaget ved Lepanto: Tyrkernes sjømakt i det sentrale Middelhav blir knekt
1581 Jermak innleder russernes erobring og kolonisering av Sibir
1588 Den spanske armada blir beseiret av den engelske flåte
1598 Ediktet i Nantes gir protestanter og katolikker like rettigheter i Frankrike
1600-tallet Flere europeiske land oppretter handelsstasjoner ved Guineabukta
1603 Herskerhuset Tokugawa oppnår shogunatet i Japan, og beholder makten i landet til 1867
1607 Første permanente engelske bosetning i Amerika (Jamestown, Virginia)
1608 Franske kolonister grunnlegger byen Québec
1618–48 Trettiårskrigen i Europa
1619 Nederlenderne grunnlegger Batavia (Jakarta), begynnelsen til koloniriket i Ostindia. De første slavene fra Afrika blir innført til tobakksplantasjene i Virginia
1642–49 Borgerkrig i England, som blir republikk
1644 Mandsju-dynastiet Qing kommer til makten i Kina
1645 Abel Tasman seiler rundt Australia og kommer til New Zealand
1652 Nederlenderne grunnlegger Cape Town
1658 Sverige på høyden av sin makt, med besittelser bl.a. i de baltiske land og Nord-Tyskland. Nederland erobrer Sri Lanka
1660 Danmark-Norge blir enevelde. Restaurasjonen i England
1660-årene Frankrikes storhetstid begynner (Ludvig 14-tiden)
1665 Kongo-riket går i oppløsning etter sammenstøt med Portugal
1679–82 René de La Salle utforsker Mississippi og reiser fransk krav på Louisiana
1683 Mandsjuene erobrer Taiwan
1685 Ludvig 14 opphever Nantes-ediktet
1688 England blir et konstitusjonelt monarki; borgerskapet overtar den politiske makt
1689–1725 Peter den store grunnlegger St. Petersburg som ny russisk hovedstad
1690 Engelske kjøpmenn grunnlegger Calcutta
1697 Kina okkuperer Ytre Mongolia
1699 Østerrike erobrer Ungarn fra tyrkerne
1700–21 Den store nordiske krig
1701–13 Den spanske arvefølgekrig
1707 Union England–Skottland: Storbritannia blir til. Mogulriket går i oppløsning
1720-årene Ashanti-riket i Ghana blir en stormakt
1740–48 Den østerrikske arvefølgekrig. Preussen blir en stormakt under Fredrik 2 den store
1750-årene Rivalisering mellom briter og franskmenn om makten i India ender med britisk seier
1756–63 Sjuårskrigen; Storbritannia befester sin posisjon som verdens ledende kolonimakt og får kontroll over India og store deler av Nord-Amerika; Frankrike blir den store taperen
1768 James Cook begynner utforskningen av Stillehavsområdet
1770 James Cook tar Australia i britisk besittelse
1770-årene Den industrielle revolusjon begynner i England
1772, 1793, 1795 Polens tre delinger
1775–83 De forente staters uavhengighetskamp
1776 USA erklærer seg uavhengig
1788 Britene tar Australia i bruk som straffekoloni
1789 Den store franske revolusjon begynner
1789 George Washington blir USAs første president
1790-årene Russland fullfører sin ekspansjon i sørvest ved å erobre steppene ved Svartehavet fra tyrkerne
1792 Frankrike blir republikk; revolusjonskrigene begynner
1796 Britene erobrer Sri Lanka
1799 Napoleon begår statskupp i Frankrike og opphever revolusjonsforfatningen
1803 USA kjøper Louisiana og øker sitt territorium til det dobbelte
1804 Napoleon Bonaparte blir fransk keiser. Haiti blir selvstendig
1804–06 Napoleon beseirer Østerrike og Preussen. Det tysk-romerske rike blir oppløst
1805 Britene beseirer den fransk-spanske flåten ved Trafalgar
1806 Kapplandet blir britisk koloni (Kappkolonien)
1807 Hausastatene i Nord-Nigeria og områdene omkring blir erobret av fulaniene
1808 Frigjøringen av de spanske og portugisiske koloniene i Latin-Amerika begynner
1809 Russland vinner Finland
1812 Napoleons mislykkede felttog mot Russland
1814 Danmark avstår Norge til Sverige. Norge får sin egen grunnlov
1815 Napoleon blir beseiret. Wienkongressen innleder stormaktssamarbeid i Europa. Storbritannias storhetstid begynner
1818 Shaka grunnlegger det mektige zuluriket i Sør-Afrika
1819 USA kjøper Florida av Spania. Singapore blir grunnlagt som britisk støttepunkt
1820-årene Det britiske ostindiske kompani blir overherre over hele India
1821–29 Den greske frihetskrig
1823 USAs president fremlegger Monroe-doktrinen som sikrer USA dominans i Latin-Amerika
1826 Britene erobrer Assam og starter erobringen av Burma (i dag Myanmar)
1828 Uruguay blir opprettet som bufferstat mellom Argentina og Brasil
1830 Julirevolusjonen i Frankrike. Belgia blir selvstendig
1830-årene Koloniseringen av den amerikanske prærien begynner. Boernes “store trekk” fra Kappkolonien
1830–47 Frankrike erobrer Algerie
1830–54 Russerne erobrer Kasakhstan
1832 Den første av en serie parlamentsreformer i Storbritannia
1833 Den tyske Tollunion blir opprettet. Slaveriet blir forbudt i de britiske koloniene
1835–45 Texas river seg løs fra Mexico og blir en stat i USA
1837–1901 Dronning Victorias regjeringstid
1840 New Zealand blir britisk koloni
1842 Opiumskrigen i Kina: Kina avstår Hong Kong til Storbritannia
1845–46 Hungersnød i Irland; masseutvandring til USA
1845–49 Britene erobrer Punjab og Kashmir
1846 Kornlovene oppheves i Storbritannia – et viktig skritt i retning av frihandel. Grensen USA–Canada blir endelig fastlagt
1846–48 Krig USA–Mexico: USA utvider sitt territorium i sørvest
1847 Staten Liberia blir opprettet av rømte og frigitte slaver
1848 Februarrevolusjonen. Den annen republikk blir opprettet i Frankrike. Nasjonalistiske opprør i store deler av Europa, særlig Østerrike, Tyskland, Ungarn og Italia
1850–64 Taiping-opprøret i Kina, rettet mot mandsju-styret
1852–70 Det annet keiserdømme i Frankrike
1853 David Livingstone begynner sine reiser i Afrika
1853–56 Krimkrigen
1857–59 Sepoyopprøret (Den første indiske frihetskrig)
1858 India går over til den britiske krone. Flere traktathavner åpnes for utlendingers handel med Kina
1859 Samlingen av Italia begynner
1860 Kina overgir Amur- og Ussuri-området til Russland. Den franske ekspansjonen i Vest-Afrika begynner med utgangspunkt i Senegal
1861 De russiske bønders livegenskap blir opphevet
1861–65 Borgerkrigen i USA: Nordstatene seirer, slaveriet blir opphevet
1864 Preussen beseirer Danmark og erobrer Schleswig-Holstein
1866 Preussen beseirer Østerrike. Frankrike trekker seg ut av Mexico
1867 USA kjøper Alaska av Russland. Canada blir britisk dominion. Det nordtyske forbund blir opprettet; Ungarn blir likestilt med Østerrike i dobbeltmonarkiet Østerrike–Ungarn
1868 Meiji-restaurasjonen blir innledet i Japan etter en voldsom borgerkrig
1869 Suezkanalen blir åpnet
1869–71 Canadas territorium blir utvidet i vest
1870–71 Den fransk-tyske krig. Pariskommunen. Tyskland blir samlet til et keiserrike med den prøyssiske minister Bismarck som den ledende politiker
1870-årene De første sosialistiske partier i Europa. Frankrike innfører den tredje republikk
1875 Storbritannia kjøper aksjemajoriteten i Suezkanalen
1878 Romania og Serbia blir selvstendige
1879 Stillehavskrigen mellom Chile, Bolivia og Peru fører til chilensk seier
1881 Frankrike okkuperer Tunisia
1882 Trippelallianse mellom Tyskland, Østerrike-Ungarn og Italia. Opprør i Egypt mot tyrkernes styre; britisk okkupasjon
1884 Parlamentarismen blir innført i Norge. Tyskland annekterer Sørvest-Afrika, Togo og Kamerun. Frankrike fullfører anneksjonen av Indokina; Annam blir protektorat
1884–86 Berlinkonferansen; Europas stormakter innleder sin mest aktive imperialistiske periode
1885 Leopold 2 av Belgia gjør Kongo til sin personlige eiendom
1885–86 Tyskland og Storbritannia underlegger seg Øst-Afrika. Gullfunn i Transvaal
1886 Burma blir innlemmet i Britisk India
1890 Bismarck går av; Vilhelm 2 legger om Tysklands utenrikspolitikk i mer ekspansjonistisk retning
1893 Allianse Frankrike-Russland
1894–95 Krig mellom Kina og Japan, Japan seirer og erobrer Taiwan
1895–96 Etiopiske styrker slår italiensk erobringsforsøk tilbake
1896 Frankrike legger Madagaskar under seg
1898 Fashoda-konflikten mellom Storbritannia og Frankrike. Krig USA–Spania: USA erobrer bl.a. Filippinene og Cuba
1899–1902 Boerkrigen i Sør-Afrika
1900 Bokseropprøret i Kina – et mislykket forsøk på å fordrive europeerne fra landet
ca. 1900 Innvandringen til USA når sitt høydepunkt
1901 Australsambandet blir opprettet som britisk dominion
1902 Cuba blir selvstendig
1904 Fransk-britisk entente avslutter kolonistridighetene mellom dem
1904–05 Krig mellom Russland og Japan, som vinner overhøyhet i Korea. Japans seier stimulerer nasjonalismen i Asia
1905 Revolusjon i Russland: tsarregimet blir modernisert. Norge bryter ut av unionen med Sverige
1907 Britisk-russisk entente. New Zealand blir dominion
1908 «Ungtyrkernes» oppstand. Bulgaria blir selvstendig. Østerrike-Ungarn annekterer Bosnia og Hercegovina. Den belgiske stat overtar styret i Kongo
1910 Japan annekterer Korea. Sør-Afrika-unionen blir opprettet. Opprør fører til borgerkrig i Mexico
1911 Revolusjon i Kina: Sun Yat-sen blir republikkens første president. Marokkokrisen mellom Frankrike og Tyskland
1911–12 Italia erobrer Libya
1912–13 Balkankrigene: Tyrkia mister det meste av sitt territorium i Europa. Albania blir selvstendig
1914 Egypt blir britisk protektorat. Panamakanalen blir åpnet
1914–18 Den første verdenskrig
1914–15 Frankrike og Storbritannia erobrer de fleste tyske koloniene
1917 USA går med i krigen. Balfourerklæringen gir jødene løfte om et nasjonalt hjem i Palestina. Revolusjon i Russland; tsardømmet faller: etter en «borgerlig» fase tar bolsjevikene makten. Finland blir selvstendig
1918 De allierte seirer i krigen. Dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn blir oppløst; Tsjekkoslovakia, Jugoslavia, Estland, Latvia og Litauen blir opprettet. Borgerkrig i Finland
1918–22 Borgerkrig og utenlandsk intervensjon i Russland
1919–20 Versaillestraktaten gir Tyskland skylden for krigen. Weimarrepublikken blir opprettet
1920 Nasjonenes Forbund blir opprettet med sete i Genève. USA innleder en isolasjonistisk periode
ca. 1920 Motstanden mot det britiske styret brer seg raskt i India
1920–23 Tyrkia blir republikk under Mustafa Kemal (Atatürk)
1921 Det kinesiske kommunistparti blir stiftet
1922 Egypt får begrenset selvstendighet. Sovjetunionen blir opprettet. Fasciststyre under Mussolini i Italia. Den irske fristat blir opprettet
1923 Økonomisk kaos i Tyskland
1925 Locarnopakten. Stabilisering i Europa. Reza Khan blir sjah av Iran og moderniserer landet
1926 Generalstreik i Storbritannia. Militæropprør i Portugal; Salazar tar makten
1926–28 Chiang Kai-shek tar makten i Kina
1927 Abdulaziz 2 (Ibn Saud) oppretter det rike som fra 1932 blir kalt Saudi-Arabia
1928 Den første sovjetiske femårsplan; kollektivisering av jordbruket i Sovjetunionen
1929 Børskrakk i New York innleder økonomisk verdenskrise
1931 Spania blir republikk. Japan besetter Mandsjuria
1932–35 Krig Bolivia–Paraguay
1933 Hitler blir rikskansler i Tyskland; nazistenes maktovertagelse. USAs nye president Franklin D. Roosevelt lanserer New Deal-politikken og «god nabo»-politikken overfor de latinamerikanske stater
1935 Italia invaderer og erobrer Etiopia. Stalins regime setter i verk Moskvaprosessene
1936 Japan og Tyskland oppretter Antikominternpakten; Italia slutter seg til 1937
1936–39 Borgerkrig i Spania; falangistene seirer. Palestina-araberne gjør opprør mot det britiske styret
1937 Full krig Japan–Kina. Burma blir skilt ut fra India
1938 Østerrike blir innlemmet i Tyskland. Tyskerne annekterer Tsjekkoslovakia
1939 Italia annekterer Albania. Tysk-sovjetisk ikke-angrepspakt. Tyskland invaderer Polen; den annen verdenskrig begynner
1940–42 Aksemaktene rykker frem i Europa og Nord-Afrika
1941 Tyskland og dets europeiske allierte invaderer Sovjetunionen. Japan angriper USA i Pearl HarborHawaii og utvider dermed den annen verdenskrig til Stillehavsområdet
1942–45 De allierte styrker beseirer aksemaktene
1944 Island blir selvstendig
1945 Tyskland og Japan blir slått. Den første amerikanske kjernefysiske bombe. De forente nasjoner blir opprettet. Sovjetunionen beholder kontrollen i de okkuperte områdene i Øst-Europa, mens USA blir den ledende makt i Vesten; den kalde krigen begynner
1945–54 Opprør mot den franske styret i Indokina ender med fransk nederlag
1946 Juan Perón blir president i Argentina
1946–49 Borgerkrig i Kina ender med seier for kommunistene under Mao Zedong. Nasjonalistene beholder Taiwan
1947 Britisk India blir delt i de selvstendige statene India og Pakistan. Truman-doktrinen sikrer amerikansk hjelp mot kommunistisk innflytelse i Europa. Marshall-planen
1948 Burma blir republikk. Staten Israel blir opprettet. Kommunistisk maktovertagelse i Tsjekkoslovakia, Polen og Ungarn. Organisasjonen av amerikanske stater blir opprettet
1948–49 Den første israelsk-arabiske krig
1949 NATO og Forbundsrepublikken Tyskland blir opprettet. Den første sovjetiske kjernefysiske bombe. Indonesia blir selvstendig. Den første apartheid-lovgivning i Sør-Afrika
1950–53 Koreakrigen
1951 Kineserne besetter Tibet
1952–53 Militærkupp i Egypt; landet blir republikk
1952–56 Mau-Mau-oppstanden i Kenya
1954 Genève-konferansen: Laos, Kambodsja og Vietnam blir selvstendige. Vietnam blir delt
1954–62 Nasjonalistoppstand og krig mot Frankrike ender med at Algerie blir selvstendig
1955 Warszawapakten blir opprettet. Bandungkonferansen, det første møte av offisielle representanter for afrikanske og asiatiske land
1956 Folkereisning i Ungarn blir slått ned av sovjetiske styrker. Den annen israelsk-arabiske krig (Suezkrisen)
1957 Avkoloniseringen av «det svarte Afrika» begynner med at Ghana blir selvstendig. Romatraktaten blir inngått og det europeiske fellesmarked opprettet. Den første Sputnik skytes opp
1958 De Gaulle til makten i Frankrike. Den femte republikk opprettes 1959
1959 EFTA blir opprettet. Fidel Castro tar makten på Cuba
1960 Mange afrikanske stater blir selvstendige. Borgerkrig bryter ut i Belgisk Kongo
1960/63 Brudd Sovjetunionen–Kina
1960-årene Raseuroligheter og borgerrettslovgivning i USA
1961 Berlin-muren blir bygd. Økende amerikansk engasjement i Vietnam. Sør-Afrika blir republikk og trer ut av The Commonwealth. Første bemannede romferd
1962 Cubakrisen. Grensekrig Kina–India. Borgerkrig bryter ut i Etiopia–Eritrea
1965 Grensekrig India–Pakistan. Massiv amerikansk deltagelse i Vietnamkrigen
1965–75 Vietnamkrigen blir en politisk og militær belastning for USA
1965–80 Hvitt, uavhengig regime i Sør-Rhodesia
1966 Frankrike trekker seg fra det militære samarbeid i NATO. Kulturrevolusjonen i Kina begynner
1967 Juntastyre i Hellas. Den tredje israelsk-arabiske krig (Seksdagerskrigen)
1967–70 Borgerkrig i Nigeria
1968 Studentopprør i Frankrike gir gjenklang i hele Europa. Liberalisering i Tsjekkoslovakia blir stanset ved militær intervensjon
1969 Motsetningene i Nord-Irland slår ut i åpen konflikt
1970 Avtale Polen–Vest-Tyskland: grensene fra 1945 blir akseptert av tyskerne
1970–73 Marxisten Salvador Allende president i Chile
1970-årene Normalisering av forholdet USA–Folkerepublikken Kina
1971 Folkerepublikken Kina blir medlem av FN. Krig India–Pakistan. Staten Bangladesh blir opprettet
1973 Storbritannia, Irland og Danmark blir medlemmer av EF. Oljekrisen begynner og innvarsler økonomisk stagnasjon i Vesten. Amerikansk tilbaketrekning fra Sør-Vietnam. Den fjerde israelsk-arabiske krig (Yom Kippur-krigen). Militærkupp i Chile
1973–74 Innenrikspolitisk krise i USA: Watergate-saken
1974–75 Portugal blir et demokrati
1975 Spania blir et demokrati. Portugal gir Mosambik og Angola selvstendighet. Kommunistene overtar makten i Vietnam, Laos og Kambodsja
1976 Mao Zedong dør; oppgjøret med hans mest radikale medarbeidere begynner. Militærkupp i Argentina. Den libanesiske borgerkrigen begynner
1978 Israel invaderer Libanon
1978–79 Sjah-regimet i Iran avløses av et ortodokst-revolusjonært islamsk styre under ayatollah Khomeini
1979 Sovjetunionen invaderer Afghanistan. USAs president Jimmy Carter medvirker til Camp David-avtalen mellom Egypt og Israel. Revolusjon i Nicaragua. De konservative vinner valget i Storbritannia og innleder en periode med privatisering
1980 Zimbabwe (tidl. Rhodesia) blir selvstendig under svart flertallsstyre. Sosial og politisk uro i Polen; en uavhengig fagbevegelse blir dannet. Krig Iran–Irak bryter ut. Militærkupp i Tyrkia
1981 Militærstyre innføres i Polen. Israel annekterer Golan
1982 Storbritannia og Argentina i krig om Falklandsøyene. Ny israelsk invasjon i Libanon
1983 USA invaderer Grenada. Militærstyret i Argentina opphører. Militærkupp i Nigeria
1984 Sikhene gjør opprør i India. Indira Gandhi blir skutt
1985 Mikhail Gorbatsjov overtar lederskapet i Sovjetunionen og innleder en periode med politiske reformer. USA går til total handelsboikott av Nicaragua. Sørafrikanske myndigheter innfører unntakstilstand
1986 Corazón Aquino vinner presidentvalget på Filippinene. Sveriges statsminister Olof Palme blir myrdet. Verdens verste kjernekraftulykke i Tsjernobyl
1987 Iran-Contras-affæren rulles opp i USA. Demokratiske valg i Tyrkia. USA og Sovjetunionen undertegner INF-avtalen. Fredsavtale inngås i Mellom-Amerika. Opptøyer blant palestinere i israelsk-okkuperte områder
1988 Nasjonalitetsuro i Sovjetunionen. Våpenhvile mellom Iran og Irak. Cuba trekker seg ut av Angola
1989 Sovjetunionen trekker seg ut av Afghanistan. Uroligheter i Kina slås brutalt ned. Store omveltninger i Øst-Europa starter med demokratisering i Polen og Ungarn, senere opptøyer i DDR og masseutvandring til Vest-Tyskland. Berlinmuren faller. I Tsjekkoslovakia blir kommunistene kastet og Václav Havel blir ny president. Nicolae Ceausescu blir styrtet og drept i opprør i Romania. USA invaderer Panama
1990 Frie valg i Bulgaria. Demokratisering i Sør-Afrika; ANC blir tillatt og Nelson Mandela løslatt. Namibia blir selvstendig og våpenhvile inngås i Angola. Flerpartistyre og demokratisering i en rekke afrikanske land. Borgerkrig i Liberia. Uroligheter i Sovjetunionen. Tyskland blir samlet. Irak okkuperer og annekterer Kuwait. Største nedrustningsavtale for Europa noensinne undertegnes (CFE-avtalen). Lech Walesa velges til president i Polen. Jemen og Sør-Jemen slås sammen
1991 Golfkrigen presser Irak ut av Kuwait. Frie valg i Albania. Jugoslavia går i oppløsning; Slovenia og Kroatia bryter ut og blir internasjonalt anerkjent. Mengistu-regimet bryter sammen i Etiopia. Borgerkrig i Somalia. Våpenhvile inngås i Kambodsja. Warszawa-pakten oppløses. Estland, Latvia og Litauen trer ut av Sovjetunionen; etter et mislykket kuppforsøk blir Sovjetunionen oppløst; 11 av republikkene (deriblant Russland og Ukraina) danner Samveldet av uavhengige stater. Borgerkrigen i El Salvador opphører. EF vedtar planer om politisk og økonomisk union (Maastricht-avtalen)
1992 Militærkupp i Algerie. Motstandsbevegelsen tar makten i Afghanistan. Full krig i Bosnia-Hercegovina; Serbia og Montenegro oppretter nytt Jugoslavia. Sultkatastrofe og borgerkrig i Somalia. Uroligheter i store deler av den gamle Sovjetunionen, bl.a. Moldova, Georgia, Armenia/Aserbajdsjan og store økonomiske og sosiale spenninger i republikkene
1993 Tsjekkoslovakia oppløses og deles i Tsjekkia og Slovakia. EF blir omdannet til Den europeiske union (EU); det indre markedet innføres. Eritrea blir selvstendig. Israel og PLO anerkjenner hverandre; fredsprosessen i Midtøsten gjør store fremskritt
1994 NATO- og Warszawapaktlandene innleder samarbeid (“Partnerskap for fred”). Apartheidsystemet blir avskaffet; Nelson Mandela blir ny president i Sør-Afrika. Palestinsk selvstyre innføres i Gaza og deler av Vestbredden. Borgerkrig og folkemord i Rwanda. Våpenhvile i Nord-Irland
1995 Sverige, Finland og Østerrike blir medlem av EU. Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) blir formelt opprettet. Folkeavstemning i Quebéc gir knapt flertall for fortsatt tilknytning til Canada. Mislykket FN-operasjon i Somalia. Krigen i Bosnia-Hercegovina fortsetter; tusenvis av mennesker blir massakrert i den «sikre» sonen i Srebrenica; senere på året inngås en fredsavtale. Israels statsminister Rabin blir myrdet
1995–96 Væpnet konflikt mellom russiske regjeringsstyrker og utbrytere i republikken Tsjetsjenia. Stadige blodige massakrer i Algerie
1996 Israel bomber Sør-Libanon og bygger nye bosettinger på Vestbredden; fredsprosessen stanser opp. Borgerkrig i Liberia. Boris Jeltsin velges til president i Russland. Militærkupp i Burundi. Taliban-geriljaen overtar makten i Afghanistan. Fredsavtale i Guatemala
1997 «New Labour» får regjeringsmakt i Storbritannia. Mobutu-regimet faller i Zaïre; landet får igjen navnet Kongo. Hong Kong blir tilbakeført til Kina. Sør-Afrika tar et oppgjør med fortiden gjennom en egen sannhetskommisjon. Borgerkrigstilstander i Albania
1998 Fredsavtale i Nord-Irland. Borgerkrig i Sierra Leone. Sosialdemokratene overtar makten i Tyskland. USA og Storbritannia bomber Irak. 2500 mennesker omkommer i jordskjelv i Afghanistan. Krig i Kosovo. India og Pakistan prøvesprenger atomvåpen. Terroraksjoner mot USAs ambassader i Kenya og Tanzania. Orkanen Mitch herjer i Karibia
1999 Polen, Ungarn og Tsjekkia blir medlemmer av NATO. Kongo-krisen fører til Afrikas første kontinentale krig. EU-kommisjonen må gå av etter mistillit. NATO angriper Kosovo. Schengen-avtalen blir undertegnet. Jordskjelv i Tyrkia. Indonesia trekker seg ut av Øst-Timor. Militærkupp i Pakistan
2000 Ny intifada bryter ut i de palestinske områdene. Nytt regime i Jugoslavia. Valgthriller i USA fører til høyredreining. Krigen i Kongo involverer en rekke andre land i regionen. Krig mellom Etiopia og Eritrea
2001 Terror mot USA 11. september med angrep på World Trade Center i New York og Pentagon i Washington. USA svarer med angrep på Afghanistan og regimeskifte der. Konservativ valgseier i Italia. Massakre i den nepalesiske kongefamilien. Konflikten på Balkan sprer seg til Makedonia
2002 12 av EU-landene tar i bruk euro som felles valuta og myntenhet. Ny internasjonal straffedomstol i Haag. Øst-Timor blir selvstendig. Den Afrikanske Union opprettes. Venstresiden vinner valget i Brasil. Store økonomiske problemer i Argentina. Den «fjerde generasjons ledere» overtar i Kina
2003 En USA-ledet koalisjon går til angrep på Irak og fjerner styret til Saddam Hussein, men aksjonen fører til splittelse i Europa. Regimeskifte i Tyrkia. Løst statsforbund mellom Serbia og Montenegro. Sveriges utenriksminister Anna Lindh blir myrdet. 25 000 kan ha omkommet i jordskjelv i Iran
2004 Ti land fra Øst- og Sør-Europa blir medlemmer av EU: Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Slovenia, Malta og Kypros. Sju nye land blir med i NATO: Estland, Latvia. Litauen, Slovakia, Slovenia, Romania og Bulgaria. Terroraksjon i Madrid og gisseldrama i Beslan i Russland. Tsunamikatastrofe i Det Indiske hav, over 200 000 mennesker omkommer
2005 EU-grunnloven blir avvist i flere folkeavstemninger. Terroraksjoner i London. Storkoalisjon etter valget i Tyskland. Flere seirer til venstresiden ved valg i Latin-Amerika. Nye uvær i Karibia rammer bl.a. USA
2006 Nord-Korea prøvesprenger atomvåpen. Bekymring over Irans atomprogram. Serbia og Montenegro blir to selvstendige stater. Krig mellom Israel og Hizbollah-geriljaen i Libanon. Kinas økonomiske vekst skaper bekymring for økte utslipp av klimagasser
2007 Bulgaria og Romania blir medlemmer av EU

Videre lesning

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 5 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.

Funnet en feil? Foreslå endringer

Vi trenger ny fagansvarlig for Historievitenskap

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.