Historie, betegner i videste forstand både det som har skjedd, beretningen om det som har skjedd og det vitenskapelige studium av det som har skjedd. I praksis mener vi med historie menneskehetens utvikling og de særlige epoker i denne.

De førhistoriske tider hører inn under arkeologien, og en rekke spesialområder som litteraturhistorie eller krigshistorie danner vitenskaper for seg. Men det er ingen klar grense mellom de forskjellige grener av historisk vitenskap, heller ikke mellom denne og sosiologi og rettsvitenskap. Historikeren må også nyttiggjøre seg andre vitenskaper som kulturhistorie og idéhistorie. De behandler alle menneskelige problemer, og noen gjennomført spesialisering er derfor ikke mulig. Den norske historikeren Ottar Dahl definerer historieforskningens emneområde som «sosialt relevant menneskelig atferd og slike ikke-menneskelige forhold som er relevante til sosial menneskelig atferd».

Historieforskningens materiale kalles historiske kilder. Som regel bruker historikerne skriftlige kilder. Men det hender at de benytter muntlige kilder eller f.eks. arkeologisk gjenstandsmateriale. Kildene kan brukes på to måter. Alle typer kilder kan brukes som levninger, dvs. som dokumentasjon om sin egen opphavssituasjon. Skriftlige kilder utnyttes som beretninger når man gransker innholdet i den fortellingen som er nedskrevet. Beretninger kan avvike sterkt fra virkeligheten, og krever derfor en nøyaktig prøving og vurdering. Kildekritikk utgjør derfor et av de viktigste ledd i den historiske forskning.

I nær tilknytning til den stadige skjerpelse av de metodiske krav har man utviklet en rekke historiske hjelpevitenskaper, som kronologi (læren om tidsregningen), paleografi (om skriftartene og deres utvikling), diplomatikk (studiet av eldre dokumenter, særlig brev) og sfragistikk (læren om segl).

Som metodisk arbeidende vitenskap går historien tilbake til begynnelsen av 1800-tallet. Historieskrivningen derimot, som representerer den litterære og kunstneriske fremstilling av fortiden, har i vår kulturkrets tradisjoner tilbake til antikkens Hellas (Herodot og Thukydid). Fra de greske og romerske historikere i oldtiden over middelalderens historieskrivere som Gregor fra Tours, Snorre Sturlason og Jean Froissart og frem til opplysningstiden, hvor bl.a. Voltaire, Henry Thomas Buckle og William Lecky forsøkte å finne «lover» i historien, kan man tale om en ubrutt linje frem til moderne kritisk forskning. Innenfor moderne historieforskning er det utviklet en rekke ulike retninger og skoler, som både har ideologiske og metodiske forskjeller.

Fra romantikken av er historieforskningen nær knyttet til de nasjonale strømninger. I Norge merker man slike tendenser tydelig hos Rudolf Keyser og P. A. Munch, som fra 1830-årene forsøkte å etablere en norsk historisk skole med vekt på Norges eldste historie. Ernst Sars gjennomførte en sammenhengende analyse av Norges historie ut fra en helhetsoppfatning. På 1900-tallet har interessen for økonomisk historie og sosialhistorie blitt representert av bl.a. Halvdan Koht og Edvard Bull, som bygger på Marx' materialistiske historieoppfatning. I etterkrigstiden har historikerne tatt opp flere nye temaer og innfallsvinkler. Viktige nye studieområder har vært demografi (fra 1960-årene), internasjonal historie (fra 1970-årene) og mentalitetshistorie (fra 1980-årene). Som en reaksjon på eldre historieskrivings konsentrasjon om staten og samfunnets øverste sjikt har mange historikere skrevet historien nedenfra, som agrarhistorie, arbeiderhistorie, kvinnehistorie, minoritetshistorie etc.

I de senere årtier har økonomiske, politiske og filosofiske teorier som liberalisme, dialektisk materialisme og til en viss grad postmodernisme tilført historiestudiet rike impulser. Dessuten har påvirkningen fra samfunnsvitenskapene vært betydelig. Parallelt med utviklingen av historisk forskning er det skjedd en sterk utbygging av arkivene som nå i stor utstrekning er blitt tilgjengelige for historiske undersøkelser.

Se også egne artikler om de viktigste historikere og historiske skoler.

Oversikten gir viktige data fra verdenshistorien. Hovedvekten er lagt på den territorial-politiske historie. Historiske oversikter finnes også på alfabetisk plass for de viktigste landene.

Før Kristus
9.–7. årtusen	Begynnende fast bosetting i Midtøsten, med husdyr og korndyrking (hvete og bygg)
Før 7000	Jeriko – verdens eldste by – blir grunnlagt
7. årtusen	Forsøk med kobberstøping i Anatolia. Det eldste jordbruket i Hellas
ca. 6000	Risdyrking i Thailand
6. årtusen	Jordbruk langs Donau
ca. 5000	Kunstig vanning på elveslettene i Mesopotamia
5. årtusen	Jordbruk i Mellom- og Vest-Europa
ca. 4000	Bronsestøping i Midtøsten. Plogen kommer i bruk
ca. 3100	Kong Menes samler Egypt
3. årtusen	Tidlig egeisk kultur. Store byer vokser frem i Sumer. Bruken av kobber brer seg i Europa. Bronsealder i Thailand. Den eldste keramikk i Amerika. Ørkenen brer seg i Sahara-området
ca. 2700 – ca. 2000	Det gamle rike i Egypt
2500/2300	Induskulturen oppstår
2300-tallet	Sargon 1 grunnlegger et mektig rike i Mesopotamia
ca. 2000	Indoeuropeisk bosetting i Sør-Hellas. Metallkultur i Peru. Melanesia blir folkesatt fra Indonesia
2. årtusen	Minoisk kultur på Kreta (til ca. 1400). Melanesierne brer seg til Vest-Polynesia
ca. 1900-tallet	Hettittene erobrer Anatolia og grunnlegger ca. 1650 et stort rike
1750/1500	Arierne ødelegger Induskulturen og bosetter seg i Nord-India
ca. 1700	Hammurabi samler Babylonia til ett rike
ca. 1650	Et minoisk rike oppstår i det østlige Middelhav, går til grunne ca. 1450
1600-tallet	Fremmedfolket hyksos erobrer Egypt
ca. 1600	Mykensk kultur i Hellas. Første bysivilisasjon i Kina; bronsealder under Shang-dynastiet
ca. 1550–1050	Det nye rike i Egypt
ca. 1320	Den mykenske kultur står på sitt høyeste
1300-tallet	Det assyriske rike blir en sterk militærmakt. Jødisk innvandring i Palestina
ca. 1200	Den trojanske krig
1100–700	Fønikisk kolonisering rundt Middelhavet
1015–936	Det gamle Israels storhetstid under David og Salomo
1. årtusen	Olmec-sivilisasjonen i Mexico
1000–800	Arierne ekspanderer øst- og sørover i India
800–700-tallet	Etruskerne bosetter seg i Italia
800–600-tallet	Assyria på høyden av sin makt
814	Karthago blir grunnlagt ifølge tradisjonen
753	Roma blir grunnlagt ifølge tradisjonen
ca. 750	De første greske koloniene rundt Middelhavet og Svartehavet
ca. 750–650	Kusj-riket i Nordøst-Afrika har sin storhetstid. Kusj hersket i Egypt ca. 725–656
700–450	Hallstatt-kulturen innleder jernalderen i Mellom- og Vest-Europa
700–300	Skyterne hersker nord for Svartehavet
ca. 660	Jimmu, ifølge tradisjonen Japans første keiser
625–539	Det nybabylonske rike
500–400-tallet	Det athenske demokrati vokser frem
586	Babylonerne fører jødene i eksil
ca. 550	Kyros 2 grunnlegger Perserriket
521	Perserriket strekker seg fra Nilen til Indus
ca. 500	Jernalderen begynner i Afrika sør for Sahara: Nok-kulturen i Nigeria
400-tallet	La Tène-kulturen innledes i Mellom- og Vest-Europa
494	Perserne slår ned gresk opprør i Jonia (Lilleasia)
490–449	Perserkrigene: Persernes invasjonsforsøk i Hellas mislykkes
477–431	Athens storhetstid
431–404	Den peloponnesiske krig: Sparta beseirer Athen
300-tallet	Makedonia underlegger seg Hellas
334–323	Aleksander den store av Makedonia invaderer Lilleasia, erobrer Egypt og Iran og når India
ca. 321 – ca. 297	Chandraguptas rike i India
304	Ptolemeerriket i Egypt blir grunnlagt
275–235	Keiser Ashoka regjerer i India
260-årene	Roma behersker Mellom- og Sør-Italia
264–146	Roma vinner herredømmet i det vestlige Middelhav gjennom de tre puniske kriger mot Karthago
ca. 250	Kong Arsakes grunnlegger Parterriket sørøst for Det kaspiske hav
214	Keiser Shi Huangdi fullfører arbeidet med den store kinesiske mur
202	Ny rikssamling i Kina: Han-dynastiet
100-tallet	Silkeveien gjennom Sentral-Asia knytter Kina til Vesten
168	Roma beseirer Makedonia
146	Hellas under romernes kontroll. Karthago blir fullstendig ødelagt
64	Pompeius erobrer Syria
58–49	Caesar erobrer Gallia
53	Parterne slår en romersk invasjon tilbake
50–14 e.Kr.	Romerriket utvikler seg til keiserdømme
30	Egypt blir romersk provins
Etter Kristus
ca. 30	Etter korsfestelsen av Jesus bringer Paulus kristendommen til Lilleasia, Hellas og Roma
43	Romerne erobrer England
50–500	Funan-riket ved nedre Mekong, det første større riket i Sørøst-Asia
70	Romerne erobrer Jerusalem
117	Romerriket når sin største utstrekning
132–135	Jødisk opprør mot romerne; jødene fordrives fra Palestina
170-årene	Kristendomsforfølgelsene i Roma tiltar
220	Han-dynastiet faller, Kina blir splittet i tre deler
230-årene	Goternes innfall i Romerriket begynner
265	Kina blir gjenforenet under det vestlige Qin-dynastiet
300-tallet	Maya-sivilisasjonen i Mellom-Amerika oppstår; høykultur i Mexico. Øst-Polynesia blir folkesatt
320–528	Nytt indisk storrike: Guptariket i Nord-India
330	Konstantinopel blir Romerrikets hovedstad; rikets tyngdepunkt forskyves østover. Pavedømmet får en selvstendig stilling overfor keisermakten
ca. 350	Hunerne invaderer Iran og India
370-årene	Hunerne trenger inn i Europa
381	Kristendommen blir statsreligion i Romerriket
395	Romerriket blir delt
400-tallet	Hovedfasen av de germanske folkevandringene. Det vestromerske rike går til grunne 476
ca. 450	Angelsaksernes erobring av England begynner
486	Chlodvig grunnlegger Frankerriket
488–493	Ostrogoterne tar makten i Italia
531–579	Sasanideriket i Iran når sin største utstrekning
ca. 570	Langobardene erobrer Nord-Italia
ca. 600	Maya-sivilisasjonen når sitt høydepunkt
600-tallet	Det bysantinske rike blir hellenisert. Bulgarsk ekspansjon på Balkanhalvøya
618	Ny rikssamling i Kina under Tang-dynastiet. Kinas herredømme i Sentral-Asia når sitt høydepunkt midt på 600-tallet. Sterk kinesisk innflytelse i Japan
632	Muhammed dør; den islamske ekspansjon begynner
632–661	Under de første kalifer erobrer araberne et stort rike fra Libya til Iran
661–750	Omayyade-kalifatet, de arabiske erobringene fortsetter vestover til Spania og østover til Indus
668	Korea blir samlet til ett rike
700–800-tallet	Store kongedømmer i Ghana og i Nord-Nigeria (Kanem-Bornuriket)
700–1100	Arabisk handelsekspansjon i Øst-Afrika
711	Araberne invaderer Pyrenéhalvøya
732	Arabernes erobringer i Europa blir stanset av en frankisk hær under Karl Martell ved Poitiers
774	Karl den store knekker langobardenes makt i Nord-Italia
793	Vikingenes første herjingstokt
800	Karl den store blir kronet til keiser av paven i Roma; et nytt vestlig keiserdømme oppstår
ca. 800	Den første danske rikssamling under Godfred
800-tallet	Angkor-riket vokser frem i Kambodsja. New Zealand blir befolket fra Polynesia
843	Karolingerriket blir delt i tre ved forliket i Verdun
864	Vikingene (væringene) erobrer Kiev, som blir hovedstad i det første russiske riket
ca. 870–930	Landnåmstiden på Island
871	Kong Alfred av Wessex stanser de danske vikingenes ekspansjon i England
880-årene	Harald Hårfagre erobrer det norske kystlandet
896	Madjarene under Árpád erobrer Ungarn
900-tallet	Den klassiske maya-kulturen går under. Toltec-kulturen i Mexico når sitt høydepunkt. Grønland blir kolonisert fra Island
937–975	Kongene Athelstan og Edgar befester angelsaksernes herredømme i England
955	Den tyske konge Otto 1 beseirer madjarene ved Lechfeld
960–992	Mieszko 1 grunnlegger Polen
962	Otto 1 blir kronet til romersk keiser; det tysk-romerske rike blir til
969	Fatimidene erobrer Egypt og grunnlegger Kairo
972–997	Fyrst Géza grunnlegger Ungarn
ca. 1000	Norrøne ferder til Nord-Amerika (Vinland). Chimu-riket i Peru vokser frem. Muslimsk fulani-rike i Nord-Nigeria. Mahmud av Ghazni hersker over Afghanistan, Iran og deler av India, der han innfører islam
1000-tallet	Tangut-riket Xi-Xia behersker Sentral-Asia. De første hausastatene i Nord-Nigeria
1014	Vikingenes nederlag i slaget ved Clontarf gjør ende på deres herredømme i Irland
1014–35	Den danske konge Knud 1 den store samler et stort nordsjørike (Norge, Danmark og England)
1018	Bulgaria blir erobret av det bysantinske rike
1044	Kong Anawratha samler Burma til ett rike
1054	Det store skisma mellom den greske og den romerske kirke
1055	De seldsjukkiske tyrkerne erobrer Bagdad
1066	Normannerne erobrer England
1068	Normannerne erobrer de bysantiske områdene i Sør-Italia
1070-årene–1122	Konflikt mellom pavemakten og den tysk-romerske keiser (Investiturstriden)
1096–99	Det første korstog. Franske o.a. riddere invaderer Lilleasia og Syria og grunnlegger kristne riker
ca. 1100	Khmer-riket i Kambodsja står på høyden av sin makt
1100- og 1200-tallet	Tysk kolonisering i Øst-Europa. Rikssamlingstid i Sverige, som også underlegger seg Finland. Store statsdannelser i Zimbabwe
1127	Tungus-folket ruchen fordriver Song-dynastiet fra Nord-Kina
1154	Henrik 2 oppretter det angevinske rike i England og det sørvestlige Frankrike
1180-årene	Sultan Saladin erobrer de fleste av korsfarernes besittelser
1185	Militærdiktatur i Japan under Minamoto-ætten
1188	Mongolene skaper et sterkt rike i Ytre Mongolia
1198	Muhammad av Ghor grunnlegger et stort muslimsk rike i India med Delhi som hovedstad
1198–1216	Pavens innflytelse i verdenspolitikken når sitt høyeste under Innocens 3
1200-tallet	Aztekene erobrer Mexico-dalen
1200–1400-tallet	Den tyske ordens rike i de baltiske land
1204–61	Korsfarer-keiserdømme i Bysants
1215	Nord-Kina blir herjet av mongolene under Dsjengis-khan, som så vender seg vestover
1217–63	Under Håkon 4 Håkonsson når Norgesveldet sin største utstrekning
1220	Det første thai-riket blir opprettet i Thailand
1220- og 1230-årene	Mongolene erobrer Russland (Den gylne hordes rike)
ca. 1230–ca. 1280	Mongolene underlegger seg hele Øst-Asia unntatt Japan
1241	Mongolene invaderer Polen, Ungarn og Böhmen
ca. 1250–ca. 1450	Mali-rikets blomstringstid
1291	Det sveitsiske Edsforbundet blir opprettet
ca. 1300	De osmanske tyrkerne starter sin ekspansjon i Tyrkia
1300-tallet	Glanstid for Majapahit-riket på Java og Bali. Kongo-riket blir den mektigste stat i denne delen av Afrika
1309–77	Pavestolen flyttes til Avignon
1337–1453	Hundreårskrigene mellom England og Frankrike. Frankrike seirer
1339–1565	Hindustaten Vijayanagar dominerer Sør-India
1341	Svartedauden bryter ut i Øst-Asia
1347	Svartedauden kommer til Europa
1368	Mongolene mister herredømmet i Kina; Ming-dynastiet kommer til makten
1392	Yi-dynastiet kommer til makten i Korea og beholder den til 1910
1397	Kalmarunionen mellom Danmark, Sverige og Norge
ca. 1400	Inkaene erobrer Chimu-riket og skaper en stormakt i Sør-Amerika
1400-tallet	Storhetstid for det vietnamesiske rike og for Benin-staten i Nigeria
1402	Timur Lenk beseirer osmanene i Anatolia
1405	Ved sin død hersker Timur Lenk fra Eufrat til Nord-India
ca. 1415	Henrik Sjøfareren begynner systematisk å undersøke Afrikas vestkyst
1420-årene	Jeanne d'Arc blir samlingsmerke for en ny fransk nasjonal enhet
1421	Beijing blir hovedstad i Kina
1434–94	Medici-familien styrer Firenze
1453	Tyrkerne (osmanene) erobrer Konstantinopel og gjør ende på det bysantinske rike
1462–1505	Ivan 3, den første russiske tsar, samler Russland og gjør ende på mongolenes herredømme
1464–92	Songhai-riket ved Niger når sin største utstrekning
1469	Norge må oppgi Shetland og Orknøyene
ca. 1475	Burgund på høyden av sin makt
1492	Granada, arabernes siste støttepunkt i Spania, faller; Spania blir samlet til ett rike. Columbus når Amerika
1494	Den fransk-habsburgske strid om makten i Italia begynner. Tordesillas-avtalen mellom Spania og Portugal om «verdens deling»; i den følgende tid blir koloniveldet i Sør-Amerika grunnlagt
1498	Vasco da Gama kommer som den første europeer sjøveien til India
1500–1600-tallet	Storhetstid for Marokko, som bl.a. okkuperer Songhai-riket (1591)
1501–24	Ismail 1 grunnlegger en iransk nasjonalstat
1505	Portugiserne oppretter de første handelsstasjoner i Øst-Afrika
ca. 1510	De første afrikanske slaver kommer til Amerika
1511	Portugiserne erobrer Malakka, Sørøst-Asias viktigste havneby, og gjør derfra videre fremstøt østover
1516–17	Tyrkerne erobrer Syria, Egypt og Arabia
1519	Hernán Cortés begynner erobringen av aztek-riket
1519–22	Fernão de Magalhães' ekspedisjon foretar den første jordomseiling
1519–56	Karl 5 av Spania og Nederland blir tysk-romersk keiser og hersker over et stort verdensrike
1521	Martin Luther blir lyst fredløs; reformasjonen i Tyskland begynner
1526	Slaget ved Mohács: Tyrkerne erobrer Ungarn. Babur erobrer kongeriket Delhi og grunnlegger mogulstyret
1531	Francisco Pizarro begynner erobringen av inkariket
1536	Reformasjonen innføres i Skandinavia og England
1541	Calvin oppretter et puritansk prestedømme i Genève
1545	Sølvfunn i Peru og Mexico
1540-årene	Süleyman den store bringer det osmanske riket til høyden av sin makt
1545–63	Konsilet i Trento (Trient): Motreformasjonen begynner
1550	Ny mongol-invasjon i Kina
1558–1603	Elizabeths regjeringstid styrker protestantismen i England
1560-årene	Spanierne erobrer Filippinene
1565	Akbar innlemmer Deccan i mogulriket
1570-årene	Nederlandsk opprør mot det spanske herredømmet; Utrechtunionen blir opprettet (1579); Nederland blir en av Europas økonomiske stormakter
1571	Slaget ved Lepanto: Tyrkernes sjømakt i det sentrale Middelhav blir knekt
1581	Jermak innleder russernes erobring og kolonisering av Sibir
1588	Den spanske armada blir beseiret av den engelske flåte
1598	Ediktet i Nantes gir protestanter og katolikker like rettigheter i Frankrike
1600-tallet	Flere europeiske land oppretter handelsstasjoner ved Guineabukta
1603	Herskerhuset Tokugawa oppnår shogunatet i Japan, og beholder makten i landet til 1867
1607	Første permanente engelske bosetning i Amerika (Jamestown, Virginia)
1608	Franske kolonister grunnlegger byen Québec
1618–48	Trettiårskrigen i Europa
1619	Nederlenderne grunnlegger Batavia (Jakarta), begynnelsen til koloniriket i Ostindia. De første slavene fra Afrika blir innført til tobakksplantasjene i Virginia
1642–49	Borgerkrig i England, som blir republikk
1644	Mandsju-dynastiet Qing kommer til makten i Kina
1645	Abel Tasman seiler rundt Australia og kommer til New Zealand
1652	Nederlenderne grunnlegger Cape Town
1658	Sverige på høyden av sin makt, med besittelser bl.a. i de baltiske land og Nord-Tyskland. Nederland erobrer Sri Lanka
1660	Danmark-Norge blir enevelde. Restaurasjonen i England
1660-årene	Frankrikes storhetstid begynner (Ludvig 14-tiden)
1665	Kongo-riket går i oppløsning etter sammenstøt med Portugal
1679–82	René de La Salle utforsker Mississippi og reiser fransk krav på Louisiana
1683	Mandsjuene erobrer Taiwan
1685	Ludvig 14 opphever Nantes-ediktet
1688	England blir et konstitusjonelt monarki; borgerskapet overtar den politiske makt
1689–1725	Peter den store grunnlegger St. Petersburg som ny russisk hovedstad
1690	Engelske kjøpmenn grunnlegger Calcutta
1697	Kina okkuperer Ytre Mongolia
1699	Østerrike erobrer Ungarn fra tyrkerne
1700–21	Den store nordiske krig
1701–13	Den spanske arvefølgekrig
1707	Union England–Skottland: Storbritannia blir til. Mogulriket går i oppløsning
1720-årene	Ashanti-riket i Ghana blir en stormakt
1740–48	Den østerrikske arvefølgekrig. Preussen blir en stormakt under Fredrik 2 den store
1750-årene	Rivalisering mellom briter og franskmenn om makten i India ender med britisk seier
1756–63	Sjuårskrigen; Storbritannia befester sin posisjon som verdens ledende kolonimakt og får kontroll over India og store deler av Nord-Amerika; Frankrike blir den store taperen
1768	James Cook begynner utforskningen av Stillehavsområdet
1770	James Cook tar Australia i britisk besittelse
1770-årene	Den industrielle revolusjon begynner i England
1772, 1793, 1795	Polens tre delinger
1775–83	De forente staters uavhengighetskamp
1776	USA erklærer seg uavhengig
1788	Britene tar Australia i bruk som straffekoloni
1789	Den store franske revolusjon begynner
1789	George Washington blir USAs første president
1790-årene	Russland fullfører sin ekspansjon i sørvest ved å erobre steppene ved Svartehavet fra tyrkerne
1792	Frankrike blir republikk; revolusjonskrigene begynner
1796	Britene erobrer Sri Lanka
1799	Napoleon begår statskupp i Frankrike og opphever revolusjonsforfatningen
1803	USA kjøper Louisiana og øker sitt territorium til det dobbelte
1804	Napoleon Bonaparte blir fransk keiser. Haiti blir selvstendig
1804–06	Napoleon beseirer Østerrike og Preussen. Det tysk-romerske rike blir oppløst
1805	Britene beseirer den fransk-spanske flåten ved Trafalgar
1806	Kapplandet blir britisk koloni (Kappkolonien)
1807	Hausastatene i Nord-Nigeria og områdene omkring blir erobret av fulaniene
1808	Frigjøringen av de spanske og portugisiske koloniene i Latin-Amerika begynner
1809	Russland vinner Finland
1812	Napoleons mislykkede felttog mot Russland
1814	Danmark avstår Norge til Sverige. Norge får sin egen grunnlov
1815	Napoleon blir beseiret. Wienkongressen innleder stormaktssamarbeid i Europa. Storbritannias storhetstid begynner
1818	Shaka grunnlegger det mektige zuluriket i Sør-Afrika
1819	USA kjøper Florida av Spania. Singapore blir grunnlagt som britisk støttepunkt
1820-årene	Det britiske ostindiske kompani blir overherre over hele India
1821–29	Den greske frihetskrig
1823	USAs president fremlegger Monroe-doktrinen som sikrer USA dominans i Latin-Amerika
1826	Britene erobrer Assam og starter erobringen av Burma (i dag Myanmar)
1828	Uruguay blir opprettet som bufferstat mellom Argentina og Brasil
1830	Julirevolusjonen i Frankrike. Belgia blir selvstendig
1830-årene	Koloniseringen av den amerikanske prærien begynner. Boernes “store trekk” fra Kappkolonien
1830–47	Frankrike erobrer Algerie
1830–54	Russerne erobrer Kasakhstan
1832	Den første av en serie parlamentsreformer i Storbritannia
1833	Den tyske Tollunion blir opprettet. Slaveriet blir forbudt i de britiske koloniene
1835–45	Texas river seg løs fra Mexico og blir en stat i USA
1837–1901	Dronning Victorias regjeringstid
1840	New Zealand blir britisk koloni
1842	Opiumskrigen i Kina: Kina avstår Hong Kong til Storbritannia
1845–46	Hungersnød i Irland; masseutvandring til USA
1845–49	Britene erobrer Punjab og Kashmir
1846	Kornlovene oppheves i Storbritannia – et viktig skritt i retning av frihandel. Grensen USA–Canada blir endelig fastlagt
1846–48	Krig USA–Mexico: USA utvider sitt territorium i sørvest
1847	Staten Liberia blir opprettet av rømte og frigitte slaver
1848	Februarrevolusjonen. Den annen republikk blir opprettet i Frankrike. Nasjonalistiske opprør i store deler av Europa, særlig Østerrike, Tyskland, Ungarn og Italia
1850–64	Taiping-opprøret i Kina, rettet mot mandsju-styret
1852–70	Det annet keiserdømme i Frankrike
1853	David Livingstone begynner sine reiser i Afrika
1853–56	Krimkrigen
1857–59	Sepoyopprøret (Den første indiske frihetskrig)
1858	India går over til den britiske krone. Flere traktathavner åpnes for utlendingers handel med Kina
1859	Samlingen av Italia begynner
1860	Kina overgir Amur- og Ussuri-området til Russland. Den franske ekspansjonen i Vest-Afrika begynner med utgangspunkt i Senegal
1861	De russiske bønders livegenskap blir opphevet
1861–65	Borgerkrigen i USA: Nordstatene seirer, slaveriet blir opphevet
1864	Preussen beseirer Danmark og erobrer Schleswig-Holstein
1866	Preussen beseirer Østerrike. Frankrike trekker seg ut av Mexico
1867	USA kjøper Alaska av Russland. Canada blir britisk dominion. Det nordtyske forbund blir opprettet; Ungarn blir likestilt med Østerrike i dobbeltmonarkiet Østerrike–Ungarn
1868	Meiji-restaurasjonen blir innledet i Japan etter en voldsom borgerkrig
1869	Suezkanalen blir åpnet
1869–71	Canadas territorium blir utvidet i vest
1870–71	Den fransk-tyske krig. Pariskommunen. Tyskland blir samlet til et keiserrike med den prøyssiske minister Bismarck som den ledende politiker
1870-årene	De første sosialistiske partier i Europa. Frankrike innfører den tredje republikk
1875	Storbritannia kjøper aksjemajoriteten i Suezkanalen
1878	Romania og Serbia blir selvstendige
1879	Stillehavskrigen mellom Chile, Bolivia og Peru fører til chilensk seier
1881	Frankrike okkuperer Tunisia
1882	Trippelallianse mellom Tyskland, Østerrike-Ungarn og Italia. Opprør i Egypt mot tyrkernes styre; britisk okkupasjon
1884	Parlamentarismen blir innført i Norge. Tyskland annekterer Sørvest-Afrika, Togo og Kamerun. Frankrike fullfører anneksjonen av Indokina; Annam blir protektorat
1884–86	Berlinkonferansen; Europas stormakter innleder sin mest aktive imperialistiske periode
1885	Leopold 2 av Belgia gjør Kongo til sin personlige eiendom
1885–86	Tyskland og Storbritannia underlegger seg Øst-Afrika. Gullfunn i Transvaal
1886	Burma blir innlemmet i Britisk India
1890	Bismarck går av; Vilhelm 2 legger om Tysklands utenrikspolitikk i mer ekspansjonistisk retning
1893	Allianse Frankrike-Russland
1894–95	Krig mellom Kina og Japan, Japan seirer og erobrer Taiwan
1895–96	Etiopiske styrker slår italiensk erobringsforsøk tilbake
1896	Frankrike legger Madagaskar under seg
1898	Fashoda-konflikten mellom Storbritannia og Frankrike. Krig USA–Spania: USA erobrer bl.a. Filippinene og Cuba
1899–1902	Boerkrigen i Sør-Afrika
1900	Bokseropprøret i Kina – et mislykket forsøk på å fordrive europeerne fra landet
ca. 1900	Innvandringen til USA når sitt høydepunkt
1901	Australsambandet blir opprettet som britisk dominion
1902	Cuba blir selvstendig
1904	Fransk-britisk entente avslutter kolonistridighetene mellom dem
1904–05	Krig mellom Russland og Japan, som vinner overhøyhet i Korea. Japans seier stimulerer nasjonalismen i Asia
1905	Revolusjon i Russland: tsarregimet blir modernisert. Norge bryter ut av unionen med Sverige
1907	Britisk-russisk entente. New Zealand blir dominion
1908	«Ungtyrkernes» oppstand. Bulgaria blir selvstendig. Østerrike-Ungarn annekterer Bosnia og Hercegovina. Den belgiske stat overtar styret i Kongo
1910	Japan annekterer Korea. Sør-Afrika-unionen blir opprettet. Opprør fører til borgerkrig i Mexico
1911	Revolusjon i Kina: Sun Yat-sen blir republikkens første president. Marokkokrisen mellom Frankrike og Tyskland
1911–12	Italia erobrer Libya
1912–13	Balkankrigene: Tyrkia mister det meste av sitt territorium i Europa. Albania blir selvstendig
1914	Egypt blir britisk protektorat. Panamakanalen blir åpnet
1914–18	Den første verdenskrig
1914–15	Frankrike og Storbritannia erobrer de fleste tyske koloniene
1917	USA går med i krigen. Balfourerklæringen gir jødene løfte om et nasjonalt hjem i Palestina. Revolusjon i Russland; tsardømmet faller: etter en «borgerlig» fase tar bolsjevikene makten. Finland blir selvstendig
1918	De allierte seirer i krigen. Dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn blir oppløst; Tsjekkoslovakia, Jugoslavia, Estland, Latvia og Litauen blir opprettet. Borgerkrig i Finland
1918–22	Borgerkrig og utenlandsk intervensjon i Russland
1919–20	Versaillestraktaten gir Tyskland skylden for krigen. Weimarrepublikken blir opprettet
1920	Nasjonenes Forbund blir opprettet med sete i Genève. USA innleder en isolasjonistisk periode
ca. 1920	Motstanden mot det britiske styret brer seg raskt i India
1920–23	Tyrkia blir republikk under Mustafa Kemal (Atatürk)
1921	Det kinesiske kommunistparti blir stiftet
1922	Egypt får begrenset selvstendighet. Sovjetunionen blir opprettet. Fasciststyre under Mussolini i Italia. Den irske fristat blir opprettet
1923	Økonomisk kaos i Tyskland
1925	Locarnopakten. Stabilisering i Europa. Reza Khan blir sjah av Iran og moderniserer landet
1926	Generalstreik i Storbritannia. Militæropprør i Portugal; Salazar tar makten
1926–28	Chiang Kai-shek tar makten i Kina
1927	Abdulaziz 2 (Ibn Saud) oppretter det rike som fra 1932 blir kalt Saudi-Arabia
1928	Den første sovjetiske femårsplan; kollektivisering av jordbruket i Sovjetunionen
1929	Børskrakk i New York innleder økonomisk verdenskrise
1931	Spania blir republikk. Japan besetter Mandsjuria
1932–35	Krig Bolivia–Paraguay
1933	Hitler blir rikskansler i Tyskland; nazistenes maktovertagelse. USAs nye president Franklin D. Roosevelt lanserer New Deal-politikken og «god nabo»-politikken overfor de latinamerikanske stater
1935	Italia invaderer og erobrer Etiopia. Stalins regime setter i verk Moskvaprosessene
1936	Japan og Tyskland oppretter Antikominternpakten; Italia slutter seg til 1937
1936–39	Borgerkrig i Spania; falangistene seirer. Palestina-araberne gjør opprør mot det britiske styret
1937	Full krig Japan–Kina. Burma blir skilt ut fra India
1938	Østerrike blir innlemmet i Tyskland. Tyskerne annekterer Tsjekkoslovakia
1939	Italia annekterer Albania. Tysk-sovjetisk ikke-angrepspakt. Tyskland invaderer Polen; den annen verdenskrig begynner
1940–42	Aksemaktene rykker frem i Europa og Nord-Afrika
1941	Tyskland og dets europeiske allierte invaderer Sovjetunionen. Japan angriper USA i Pearl Harbor på Hawaii og utvider dermed den annen verdenskrig til Stillehavsområdet
1942–45	De allierte styrker beseirer aksemaktene
1944	Island blir selvstendig
1945	Tyskland og Japan blir slått. Den første amerikanske kjernefysiske bombe. De forente nasjoner blir opprettet. Sovjetunionen beholder kontrollen i de okkuperte områdene i Øst-Europa, mens USA blir den ledende makt i Vesten; den kalde krigen begynner
1945–54	Opprør mot den franske styret i Indokina ender med fransk nederlag
1946	Juan Perón blir president i Argentina
1946–49	Borgerkrig i Kina ender med seier for kommunistene under Mao Zedong. Nasjonalistene beholder Taiwan
1947	Britisk India blir delt i de selvstendige statene India og Pakistan. Truman-doktrinen sikrer amerikansk hjelp mot kommunistisk innflytelse i Europa. Marshall-planen
1948	Burma blir republikk. Staten Israel blir opprettet. Kommunistisk maktovertagelse i Tsjekkoslovakia, Polen og Ungarn. Organisasjonen av amerikanske stater blir opprettet
1948–49	Den første israelsk-arabiske krig
1949	NATO og Forbundsrepublikken Tyskland blir opprettet. Den første sovjetiske kjernefysiske bombe. Indonesia blir selvstendig. Den første apartheid-lovgivning i Sør-Afrika
1950–53	Koreakrigen
1951	Kineserne besetter Tibet
1952–53	Militærkupp i Egypt; landet blir republikk
1952–56	Mau-Mau-oppstanden i Kenya
1954	Genève-konferansen: Laos, Kambodsja og Vietnam blir selvstendige. Vietnam blir delt
1954–62	Nasjonalistoppstand og krig mot Frankrike ender med at Algerie blir selvstendig
1955	Warszawapakten blir opprettet. Bandungkonferansen, det første møte av offisielle representanter for afrikanske og asiatiske land
1956	Folkereisning i Ungarn blir slått ned av sovjetiske styrker. Den annen israelsk-arabiske krig (Suezkrisen)
1957	Avkoloniseringen av «det svarte Afrika» begynner med at Ghana blir selvstendig. Romatraktaten blir inngått og det europeiske fellesmarked opprettet. Den første Sputnik skytes opp
1958	De Gaulle til makten i Frankrike. Den femte republikk opprettes 1959
1959	EFTA blir opprettet. Fidel Castro tar makten på Cuba
1960	Mange afrikanske stater blir selvstendige. Borgerkrig bryter ut i Belgisk Kongo
1960/63	Brudd Sovjetunionen–Kina
1960-årene	Raseuroligheter og borgerrettslovgivning i USA
1961	Berlin-muren blir bygd. Økende amerikansk engasjement i Vietnam. Sør-Afrika blir republikk og trer ut av The Commonwealth. Første bemannede romferd
1962	Cubakrisen. Grensekrig Kina–India. Borgerkrig bryter ut i Etiopia–Eritrea
1965	Grensekrig India–Pakistan. Massiv amerikansk deltagelse i Vietnamkrigen
1965–75	Vietnamkrigen blir en politisk og militær belastning for USA
1965–80	Hvitt, uavhengig regime i Sør-Rhodesia
1966	Frankrike trekker seg fra det militære samarbeid i NATO. Kulturrevolusjonen i Kina begynner
1967	Juntastyre i Hellas. Den tredje israelsk-arabiske krig (Seksdagerskrigen)
1967–70	Borgerkrig i Nigeria
1968	Studentopprør i Frankrike gir gjenklang i hele Europa. Liberalisering i Tsjekkoslovakia blir stanset ved militær intervensjon
1969	Motsetningene i Nord-Irland slår ut i åpen konflikt
1970	Avtale Polen–Vest-Tyskland: grensene fra 1945 blir akseptert av tyskerne
1970–73	Marxisten Salvador Allende president i Chile
1970-årene	Normalisering av forholdet USA–Folkerepublikken Kina
1971	Folkerepublikken Kina blir medlem av FN. Krig India–Pakistan. Staten Bangladesh blir opprettet
1973	Storbritannia, Irland og Danmark blir medlemmer av EF. Oljekrisen begynner og innvarsler økonomisk stagnasjon i Vesten. Amerikansk tilbaketrekning fra Sør-Vietnam. Den fjerde israelsk-arabiske krig (Yom Kippur-krigen). Militærkupp i Chile
1973–74	Innenrikspolitisk krise i USA: Watergate-saken
1974–75	Portugal blir et demokrati
1975	Spania blir et demokrati. Portugal gir Mosambik og Angola selvstendighet. Kommunistene overtar makten i Vietnam, Laos og Kambodsja
1976	Mao Zedong dør; oppgjøret med hans mest radikale medarbeidere begynner. Militærkupp i Argentina. Den libanesiske borgerkrigen begynner
1978	Israel invaderer Libanon
1978–79	Sjah-regimet i Iran avløses av et ortodokst-revolusjonært islamsk styre under ayatollah Khomeini
1979	Sovjetunionen invaderer Afghanistan. USAs president Jimmy Carter medvirker til Camp David-avtalen mellom Egypt og Israel. Revolusjon i Nicaragua. De konservative vinner valget i Storbritannia og innleder en periode med privatisering
1980	Zimbabwe (tidl. Rhodesia) blir selvstendig under svart flertallsstyre. Sosial og politisk uro i Polen; en uavhengig fagbevegelse blir dannet. Krig Iran–Irak bryter ut. Militærkupp i Tyrkia
1981	Militærstyre innføres i Polen. Israel annekterer Golan
1982	Storbritannia og Argentina i krig om Falklandsøyene. Ny israelsk invasjon i Libanon
1983	USA invaderer Grenada. Militærstyret i Argentina opphører. Militærkupp i Nigeria
1984	Sikhene gjør opprør i India. Indira Gandhi blir skutt
1985	Mikhail Gorbatsjov overtar lederskapet i Sovjetunionen og innleder en periode med politiske reformer. USA går til total handelsboikott av Nicaragua. Sørafrikanske myndigheter innfører unntakstilstand
1986	Corazón Aquino vinner presidentvalget på Filippinene. Sveriges statsminister Olof Palme blir myrdet. Verdens verste kjernekraftulykke i Tsjernobyl
1987	Iran-Contras-affæren rulles opp i USA. Demokratiske valg i Tyrkia. USA og Sovjetunionen undertegner INF-avtalen. Fredsavtale inngås i Mellom-Amerika. Opptøyer blant palestinere i israelsk-okkuperte områder
1988	Nasjonalitetsuro i Sovjetunionen. Våpenhvile mellom Iran og Irak. Cuba trekker seg ut av Angola
1989	Sovjetunionen trekker seg ut av Afghanistan. Uroligheter i Kina slås brutalt ned. Store omveltninger i Øst-Europa starter med demokratisering i Polen og Ungarn, senere opptøyer i DDR og masseutvandring til Vest-Tyskland. Berlinmuren faller. I Tsjekkoslovakia blir kommunistene kastet og Václav Havel blir ny president. Nicolae Ceausescu blir styrtet og drept i opprør i Romania. USA invaderer Panama
1990	Frie valg i Bulgaria. Demokratisering i Sør-Afrika; ANC blir tillatt og Nelson Mandela løslatt. Namibia blir selvstendig og våpenhvile inngås i Angola. Flerpartistyre og demokratisering i en rekke afrikanske land. Borgerkrig i Liberia. Uroligheter i Sovjetunionen. Tyskland blir samlet. Irak okkuperer og annekterer Kuwait. Største nedrustningsavtale for Europa noensinne undertegnes (CFE-avtalen). Lech Walesa velges til president i Polen. Jemen og Sør-Jemen slås sammen
1991	Golfkrigen presser Irak ut av Kuwait. Frie valg i Albania. Jugoslavia går i oppløsning; Slovenia og Kroatia bryter ut og blir internasjonalt anerkjent. Mengistu-regimet bryter sammen i Etiopia. Borgerkrig i Somalia. Våpenhvile inngås i Kambodsja. Warszawa-pakten oppløses. Estland, Latvia og Litauen trer ut av Sovjetunionen; etter et mislykket kuppforsøk blir Sovjetunionen oppløst; 11 av republikkene (deriblant Russland og Ukraina) danner Samveldet av uavhengige stater. Borgerkrigen i El Salvador opphører. EF vedtar planer om politisk og økonomisk union (Maastricht-avtalen)
1992	Militærkupp i Algerie. Motstandsbevegelsen tar makten i Afghanistan. Full krig i Bosnia-Hercegovina; Serbia og Montenegro oppretter nytt Jugoslavia. Sultkatastrofe og borgerkrig i Somalia. Uroligheter i store deler av den gamle Sovjetunionen, bl.a. Moldova, Georgia, Armenia/Aserbajdsjan og store økonomiske og sosiale spenninger i republikkene
1993	Tsjekkoslovakia oppløses og deles i Tsjekkia og Slovakia. EF blir omdannet til Den europeiske union (EU); det indre markedet innføres. Eritrea blir selvstendig. Israel og PLO anerkjenner hverandre; fredsprosessen i Midtøsten gjør store fremskritt
1994	NATO- og Warszawapaktlandene innleder samarbeid (“Partnerskap for fred”). Apartheidsystemet blir avskaffet; Nelson Mandela blir ny president i Sør-Afrika. Palestinsk selvstyre innføres i Gaza og deler av Vestbredden. Borgerkrig og folkemord i Rwanda. Våpenhvile i Nord-Irland
1995	Sverige, Finland og Østerrike blir medlem av EU. Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) blir formelt opprettet. Folkeavstemning i Quebéc gir knapt flertall for fortsatt tilknytning til Canada. Mislykket FN-operasjon i Somalia. Krigen i Bosnia-Hercegovina fortsetter; tusenvis av mennesker blir massakrert i den «sikre» sonen i Srebrenica; senere på året inngås en fredsavtale. Israels statsminister Rabin blir myrdet
1995–96	Væpnet konflikt mellom russiske regjeringsstyrker og utbrytere i republikken Tsjetsjenia. Stadige blodige massakrer i Algerie
1996	Israel bomber Sør-Libanon og bygger nye bosettinger på Vestbredden; fredsprosessen stanser opp. Borgerkrig i Liberia. Boris Jeltsin velges til president i Russland. Militærkupp i Burundi. Taliban-geriljaen overtar makten i Afghanistan. Fredsavtale i Guatemala
1997	«New Labour» får regjeringsmakt i Storbritannia. Mobutu-regimet faller i Zaïre; landet får igjen navnet Kongo. Hong Kong blir tilbakeført til Kina. Sør-Afrika tar et oppgjør med fortiden gjennom en egen sannhetskommisjon. Borgerkrigstilstander i Albania
1998	Fredsavtale i Nord-Irland. Borgerkrig i Sierra Leone. Sosialdemokratene overtar makten i Tyskland. USA og Storbritannia bomber Irak. 2500 mennesker omkommer i jordskjelv i Afghanistan. Krig i Kosovo. India og Pakistan prøvesprenger atomvåpen. Terroraksjoner mot USAs ambassader i Kenya og Tanzania. Orkanen Mitch herjer i Karibia
1999	Polen, Ungarn og Tsjekkia blir medlemmer av NATO. Kongo-krisen fører til Afrikas første kontinentale krig. EU-kommisjonen må gå av etter mistillit. NATO angriper Kosovo. Schengen-avtalen blir undertegnet. Jordskjelv i Tyrkia. Indonesia trekker seg ut av Øst-Timor. Militærkupp i Pakistan
2000	Ny intifada bryter ut i de palestinske områdene. Nytt regime i Jugoslavia. Valgthriller i USA fører til høyredreining. Krigen i Kongo involverer en rekke andre land i regionen. Krig mellom Etiopia og Eritrea
2001	Terror mot USA 11. september med angrep på World Trade Center i New York og Pentagon i Washington. USA svarer med angrep på Afghanistan og regimeskifte der. Konservativ valgseier i Italia. Massakre i den nepalesiske kongefamilien. Konflikten på Balkan sprer seg til Makedonia
2002	12 av EU-landene tar i bruk euro som felles valuta og myntenhet. Ny internasjonal straffedomstol i Haag. Øst-Timor blir selvstendig. Den Afrikanske Union opprettes. Venstresiden vinner valget i Brasil. Store økonomiske problemer i Argentina. Den «fjerde generasjons ledere» overtar i Kina
2003	En USA-ledet koalisjon går til angrep på Irak og fjerner styret til Saddam Hussein, men aksjonen fører til splittelse i Europa. Regimeskifte i Tyrkia. Løst statsforbund mellom Serbia og Montenegro. Sveriges utenriksminister Anna Lindh blir myrdet. 25 000 kan ha omkommet i jordskjelv i Iran
2004	Ti land fra Øst- og Sør-Europa blir medlemmer av EU: Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Slovenia, Malta og Kypros. Sju nye land blir med i NATO: Estland, Latvia. Litauen, Slovakia, Slovenia, Romania og Bulgaria. Terroraksjon i Madrid og gisseldrama i Beslan i Russland. Tsunamikatastrofe i Det Indiske hav, over 200 000 mennesker omkommer
2005	EU-grunnloven blir avvist i flere folkeavstemninger. Terroraksjoner i London. Storkoalisjon etter valget i Tyskland. Flere seirer til venstresiden ved valg i Latin-Amerika. Nye uvær i Karibia rammer bl.a. USA
2006	Nord-Korea prøvesprenger atomvåpen. Bekymring over Irans atomprogram. Serbia og Montenegro blir to selvstendige stater. Krig mellom Israel og Hizbollah-geriljaen i Libanon. Kinas økonomiske vekst skaper bekymring for økte utslipp av klimagasser
2007	Bulgaria og Romania blir medlemmer av EU

• Anbefalt litteratur