hinderløp – friidrett. Utendørs baneløp i friidrett hvor tunge hindre som ikke kan veltes skal passeres underveis. Passeringsmåten er valgfri så sant begge ben føres over toppen på hinderet. Mest effektivt er å hoppe over i et forlenget løpesteg som i hekkeløp, men hindrene kan også tråkkes på. Mesterskapsdistansen er 3000 m med i alt 35 hinderpasseringer, derav sju med vanngrav bak. Man løper sju hele runder, hvor fem hindre passeres per runde, pluss en startstrekning uten hindre. De fem hindrene på runden er jevnt fordelt rundt banen. Det fjerde hinderet i hver runde er vanngravhinderet, som er fast montert på banen. De andre hindrene kan flyttes. Juniorer løper også 2000 m hinder med 23 hinderpasseringer (inkludert fem vanngraver), og jenter/gutter løper 1500 m med 15 hinderpasseringer.
Utstyr og bane
Hindrene er 91,4 cm høye (kvinner og jenter/gutter 76,2 cm), minst 3,94 m brede og veier 80–100 kg. Topp-planken er 12,7 cm bred med vekslende mørke og lyse felt. Hindrene plasseres på tvers av de tre innerste løpebanene og slik at topp-planken går 30 cm innenfor indre bane. Vanngraven er 3,66 m lang og vanngravhinderet 3,66 m bredt. Vanndybden bak hinderet er 70 cm (evt. 50 cm), etter 30 cm (evt. 120 cm) stiger så bunnen jevnt oppover til banenivå ved gravens bortre ende. Løperne tråkker alltid på hinderet for å ta sats, og de må lande foran eller i vannet, ikke ved siden av.
På en friidrettsbane er vanngraven med hinder fast montert enten innenfor eller utenfor den andre svingen, på eksisterende norske baner innenfor. Rundelengden i hinderløp varierer derfor med plasseringen av vanngraven. Med vanngrav innenfor løpebanene er norsk standard rundelengde 397,83 m. Med vanngrav på utsiden avviker rundelengden mye mer, til godt over 420 m avhengig av antall løpebaner. Totaldistansen 3000 m oppnås ved å justere avstanden fra startstrek til første hele runde (dvs. målstreken), og dette stykket løpes uten hinderpasseringer ved at hindrene her først settes ut når løperne har passert én gang.
Historikk
Hinderløp oppstod i Storbritannia og ble i begynnelsen ofte arrangert som terrengløp (steeplechase). Det første løpet regnes å ha funnet sted i 1850 ved universitetet i Oxford. Hinderløp er OL-øvelse fra 1900, i begynnelsen over varierende distanser. Fra og med 1920 ble distansen standardisert til 3000 m, men antall hinderpasseringer vekslet fremdeles fra bane til bane, og offisielle rekorder ble ikke notert før i 1950-årene. Fra 1960-årene har kenyanske løpere dominert hinderløping. 3000 m hinder ble i 2005 også VM-øvelse for kvinner, i 2008 OL-øvelse.
I Norge er NM i 3000 m hinderløp arrangert for menn fra 1947, for kvinner fra 2000. Flest mesterskap har Jim Svenøy (12). Ernst Larsen vant EM-bronse i 1954 og OL-bronse i 1956 på distansen, Jim Svenøy EM-bronse i 1998. Karoline Bjerkeli Grøvdal vant junior-EM i 2007.
Rekorder
Det er notert offisielle verdensrekorder på 3000 m hinder for menn fra 1954 og for kvinner fra 1999. Per 25. aug. 2011 er verdensrekorden for menn 7.53,63 (Saif Saaeed Shaheen, Qatar, satt i 2004) og den norske rekorden 8.12,05 (Jim Svenøy, satt i 1997). For kvinner er verdensrekorden 8.58,81 (Gulnara Galkina, Russland, satt i 2008) og den norske rekorden 9.33,19 (Karoline Bjerkeli Grøvdal, satt i 2007).