siktmessig (optisk) fenomen som gjør at gjenstander i det fjerne synes å befinne seg høyere oppe enn de gjør i virkeligheten. Arter seg f.eks. ved at objekter som vanligvis er skjult under horisonten, blir synlig, ved at holmer og skjær synes løftet fra vannet eller ved at dønninger i det fjerne synes å tårne seg opp til høy sjø.
Hildring oppstår når det kommer relativt varm luft over kjølig hav slik at luften like over sjøen nedkjøles og får vesentlig større densitet og dermed større brytning (refraksjon) enn luften høyere oppe. Lysstrålene frem til iakttager følger dermed en krummere bane langs jordoverflaten enn ellers, og gjenstander synes å sveve i luften.
Hildring er alminnelig i rolig vær ved norskekysten, særlig om sommeren. Jfr. luftspeiling, der lysstrålene speiles istedenfor å bøyes.