Brukes hierarki om organisasjonsformer som er preget av formaliserte over- og underordnede relasjoner, spesielt der avstanden mellom topp og bunn er stor, og når det er mange underordnede i forhold til de bestemmende og overordnede – såkalte pyramidale strukturer. Motsetningen til hierarki er egalitet eller likhet.
Rangordningen i militære organisasjoner kan være utpreget hierarkisk, men i mindre strikt form kan hierarkier gjenfinnes i de fleste typer av organisasjoner. Det har vært argumentert for at ingen samfunn, heller ikke moderne, differensierte demokratier, kommer utenom sosiale hierarkier. Byråkratisk organisasjon har f.eks. flere kjennetegn som er hierarkiske, basert på prinsippet om at hvert nivå i en beslutningskjede har en bestemt, lovregulert myndighet. En slik myndighet er avgrenset av rammebestemmelser fattet på et høyere nivå og virker i sin tur avgrensende på hva folk på et lavere nivå kan bestemme seg for.
Sosiologen Auguste Comte argumenterte i sin tid for at også ulike vitenskapelige fag eller disipliner burde forstås i en hierarkisk orden. Fag som arbeidet med lovmessigheter mellom forholdsvis enkle enheter ville bli utviklet først, deretter kom de mer komplekse. Disse ville bygge på erfaring fra de først utviklede fagene, men uten at lovmessigheter på et mer komplekst nivå kunne reduseres til f.eks. mekanisk fysiske forklaringer. Comte så på sosiologien som det faget som opererte med de mest komplekse enheter av det som kunne studeres i lovmessige sammenhenger.