hetærer – I fem. (sing. hetaira) med betydningen 'venninner' ble hetærer betegnelse på kvinner som stod utenfor de strenge familiestrukturene i de greske bystat

Uttale
hetˈærer
Etymologi
av gr. sing. 'kamerat, felle'

I fem. (sing. hetaira) med betydningen «venninner» ble hetærer betegnelse på kvinner som stod utenfor de strenge familiestrukturene i de greske bystater, som selskapsdamer av svært forskjellig karakter og sosial status. Mange fungerte som rent anonyme gledespiker, enkelte gjorde seg gjeldende som selvstendige intellektuelle med litterær og musisk dannelse i et samfunn der kvinnen ellers var underlagt mannen og isolert i hjemmet. Hetærer var ofte innflyttere. De måtte betale en egen skatt, beregnet etter deres månedlige inntekt. De var blant de ytterst få kvinner i det antikke Hellas som selv kontrollerte sin økonomi. Kjente hetærer er Perikles' Aspasia, Fryne som billedhuggeren Praxiteles brukte til modell, og Ptolemaios' Thaïs. Mange scener i billedkunsten skildrer hetærenes liv.