hesteigle

Hesteigla ligner blodigle av uteseende, men mangler de rødbrune langsgående stripene over ryggen som blodigla har. I munnen som sitter i den fremre sugeskiven sitter tre kjever. Hos hesteigla er tennene på kjevene butte. Den kan derfor ikke bite gjennom huden til mennesker og andre pattedyr, men bare tynne slimhinner.

Hesteigla er et et rovdyr som spiser alt den kan finne av levende organismer i passende størrelse. Leddormer, snegler, insektlarver og andre små vanndyr står på menyen, men den kan også finne byttedyr på land. Den spiser byttedyra hele, og suger ikke blod fra pattedyr.

Ferskvann som innsjøer, dammer og bekker er leveområde for hesteigla. Den finnes gjerne i vannkanten, men kan også krabbe opp på land og finnes flere meter fra vannkanten. Det ser ikke ut til at den har spesielle krav til miljøforhold i vannet den lever i. Arten er nattaktiv og skjuler seg under stein i vannet eller nedgravd i gjørme om dagen.

På verdensbasis finnes 11 arter i samme slekt som hesteigle, slekta Haemopis. Den største av dem kan bli 45 cm lang. Hesteigle er utbredt over hele Norge, men er vanligst i små dammer og innsjøer i Sør-Norge.

Navnet hesteigle kommer nok fra en oversettelse fra engelsk «horse-leech». Det engelske navnet stammer trolig fra en forveksling med en art som kan gå inn i nesa til hester og kyr.

• igler

• Økland, K. A. og Økland, J. 2009. Igler (Hirudinea) i ferskvann i Norge. V. Utbredelse og litt økologi til hesteiglen Haemopis sanguisuga. Fauna 62 (3),60 – 65.