Norge har tre nasjonale raser: dølehest, fjordhest og nordlandshest. De hører til kaldblodshestene og har utgjort landbrukets trekkraftkilde i mange hundre år. Rasene er utviklet fra den gamle norske hesten, men med større eller mindre påvirkning av utenlandske raser. Størst betydning har utenlandske hester hatt for dannelsen av vår tyngste rase, dølehesten. Den ble avlet frem i Gudbrandsdalen for å dekke behovet for en tyngre trekkhest etter som trekkraftbehovet økte i jordbruket på slutten av 1800-tallet. I dag er tungdølen, som den opprinnelige rasen også kalles, en liten, truet rase. En lettere type av dølehesten, kaldblodstraveren, ble utviklet på 1900-tallet og brukes til travløp. Det er rasen med flest antall individer i Norge i dag.
De to andre norske rasene klassifiseres internasjonalt som ponnier (dvs. hester med mankehøyde under 148 cm). Foruten å være en arbeidshest er fjordhesten populær som sports- og hobbyhest i flere land. Rasen har beholdt mange av de primitive kjennetegn vi finner hos villhest, så som svart stripe i man og langs ryggen og mørke tverrstriper på bena. Nordlandshesten er reddet fra å dø ut etter siste verdenskrig, og er nå en sportsponni i konkurranse med importerte ponniraser. Den er svært nøysom og kan bli veldig gammel.
Hesteholdet i Norge
Mekaniseringen av landbruket reduserte antall hester i Norge fra 238 000 i 1946 til ca. 20 000 på 1970-tallet. I siste halvdel av 1990-årene har bare ca. 10 % av driftsenhetene i landbruket hest, men antall hester er i sterk økning på grunn av fritidsbehov, rytter-, trav- og galoppsport. I 2004 var det 35 000–40 000 hester i Norge. Disse fordeler seg med ca. 50 % travhest (varm- og kaldblodstraver), 15 % fjordhest, 10 % varmblods ridehest, 10 % islandshest og ca. 6 % britiske ponniraser. I tillegg kommer galopphest, nordlandshest, tungdøl, arabisk fullblod samt noen dyr av ytterligere 4–5 raser. Mange av de tradisjonsrike avlstiltakene holdes i hevd også i dagens hesteavl. Hesteslipp i fjellet, hesteutstillinger, fellesbeiter og hesteavlslag er en del av dagens avlsarbeid og av norsk kulturhistorie. Samtidig er moderne avlsprinsipper med avlsplaner, avlsverdiberegninger osv. tatt i bruk i hesteavlen.