herred

Herred, i gammel tid betegnelse for lokale småsamfunn i Norden som dels har vært navn på administrative enheter, dels er brukt i en mer generell betydning, bygd, bygedelag. Som administrative enheter synes herred i Norge å ha vært mest brukt i rettslig sammenheng med røtter tilbake til middelalderen, både på Østlandet, Sør- og Vestlandet. Ordet herred har ellers overlevd i flere bygdenavn som Krødsherad, Sauherad, osv., da i en mer generell betydning av ordet, og det synes klart at slike navn tidligere var svært utbredt.

Da det lokale selvstyret ble innført med formannskapslovene i 1837, ble landet inndelt i formannskapsdistrikter (i all hovedsak basert på de gamle prestegjeldene). Fra 1863 ble formannskapsdistriktene på landet i lovgivningen kalt herreder og representantskapene (kommunestyrene) tilsvarende herredstyrer.

Skillet mellom herreds- og bykommuner er over tid gradvis redusert, særlig etter den annen verdenskrig. Dette ha skjedd gjennom endringer både i kommuneloven og i særlovgivningen. Lov om styret i herreds- og bykommuner av 1954 var den første som var felles for herreds- og bykommunene, selv om det formelle skillet mellom de to kommunetypene fortsatt ble opprettholdt.

I lov om kommuner og fylkeskommuner av 1992 er det formelle skillet mellom by- og herredskommuner opphevet, og i 1995 ble de siste rester av dette skillet opphevet også i særlovgivningen. Fra dette tidspunkt brukes ikke lenger betegnelsene "herred"/"herredskommene" eller "by"/"bykommune" i lovgivningen; denne bruker bare betegnelsen "kommune". Likevel vil en fortsatt kunne finne kommuner som i sin forvaltning bruker betegnelsene "herred" eller "herad".

Se også artikkelen om herredskommune.

Forfattere av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 08.02.2012.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Vi trenger ny fagansvarlig for Samfunnsgeografi

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

22. februar 2012 skrev Nils Aasheim

Jeg savner en litt grundigere behandling av den etymologiske betydning av herred/herad. Kan ordet ha sammenheng med "hær"? I historien om Dale-Gubrand i Olav den helliges saga fremgår det han "skrev ut hærpil", dvs at han kalte ut sine militære mannskaper, antagelig bøndene i området, for å slåss mot Olav. Det kan tyde på at høvdingene i datidens Norge hadde dette som del av sitt maktgrunnlag, i tillegg til rettslig og religiøst lederskap, i sine områder.
Med vennlig hilsen
Nils Aasheim

22. februar 2012 svarte Georg Kjøll

Hei Nils. Takk for innspill og interessant kommentar. Ifølge Arne Torps etymologiske ordbok har du nok rett i at det er en sammenheng. Herad/herred kommer av gammelnorsk "herað, hærrað: bygd, distrikt, landsbygden (motsat kjøpstad". Ordet er muligens dannet, ifølge Torp, av "her-ráð, egentlig 'raadighet over en hær'", som er utvidet til å benevne "det distrikt en hersir raadde over". Kilden til dette igjen er oppgitt som "Falk, Arkiv 9".

Linken til ordboka på nett finnes her: http://www.edd.uio.no/perl/search/search.cgi?appid=208&tabid=2320

Hilsen Georg Kjøll
Redaktør

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.