Herold er i dag en lite brukt betegnelse for en utroper eller et sendebud. I heraldikken brukes begrepet om en embetsmann som har ansvaret for å beskrive innholdet i og godkjenne bruken av våpenskjold.

Faktaboks

Uttale
herˈold
Etymologi
over tysk fra fransk, til latin heraldus, egentlig identisk med det germanske navn Harald, ‘den som behersker, står i spissen for en hær’

Historikk

I antikken opptrådte herolder som ambassadører og seremonimestere. I middelalderen ble våpenkunsten lagt i deres hender. De utviklet terminologien og rådde over den kunnskap om våpenmerkene som samtiden hadde, en kunnskap de anvendte i sitt embetsmessige virke og dessuten i litterære og litterært-kunstneriske arbeider. Man antar at disse heroldene først hadde blandede oppgaver og var en uensartet klasse, som ofte hørte til blant fyrstenes og høyadelens tjenerskap. Deres virke som praktiske medhjelpere ved turneringer førte til at deres øvrige funksjoner gled i bakgrunnen, og at hovedoppgaven ble å vareta våpenvitenskapen, som derfor ble kalt ars heraldica, heraldikk.

I Frankrike omtales herolder i 1170, våpenkonger i 1260. Her og i England og Nederland kom standen tidlig til å stå høyt i dannelse og rang, på tysk grunn gikk den sosiale oppstigning langsommere. I Storbritannia har College of Arms (Heralds' College) eksistert i sin nåværende form siden 1484. Det står under ledelse av the Earl Marshal (hertugen av Norfolk), som delegerer sin myndighet til flere Kings of Arms. Skottland har sin egen heraldiske institusjon, Court of the Lord Lyon, som kan føre sin historie tilbake til siste halvdel av 1300-tallet. Den gylne Vlies' ordens våpenkonger kjennes i sammenhengende rekke tilbake til 1430. Blant den tysk-romerske keiserens herolder kjennes Gelre (1300-tallet), som har etterlatt en egenhendig utført bok med 1800 mønstergyldige våpenmalerier; verket er også et pålitelig kildeskrift.

De norske riksheroldene på 1800-tallet førte an i seremoniellet ved Stortingets høytidelige åpning, ikledd embetsdrakter.

Heroldvesenet i dag

Heroldvesenet er fortsatt i full virksomhet i flere land, blant annet i Storbritannia, Spania og Irland; heroldembetene i land som Russland og Sør-Afrika er av nyere dato. Andre land har private heraldiske sammenslutninger, i Norge for eksempel Norsk Heraldisk Forening.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg