Herme fra Sifnos, marmor, datert cirka 540 fvt., Det arkeologiske nasjonalmuseet i Athen.
.
Lisens: CC BY SA 3.0

Liten herme i bronse, gresk, cirka 490 fvt.

Metropolitan Museum of Art, New York.
Lisens: CC0 1.0 Universal

Dobbeltherme, Panatenske stadion, Athen.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Herme er en skulptur som består av et menneskehode, av og til inklusive nakke og skuldre, som danner et hele sammen med en høy, firkantet støtte som smalner av fra toppen og nedover.

Faktaboks

Uttale
hˈerme
Etymologi
etter den greske guden Hermes

Den greske antikken

Hermen ble utviklet i den arkaiske perioden av den greske antikken. Denne typen skulptur var også populær i den klassiske perioden. Hermene ble opprinnelig laget av tre, men marmor var det vanligste materialet. Bronse ble også benyttet.

Til å begynne med var hodet på en herme en forenklet fremstilling av guden Hermes, som hermen har navn etter. Siden Hermes ble betraktet som gud for fruktbarhet, ble forsiden av støtten som regel utstyrt med en erigert fallos (penis). Men etter den greske antikken ble den erigerte fallos vanligvis ikke inkludert.

Hermes ble også betraktet som en gud som beskyttet private boliger og mennesker på reise.

I antikkens Athen ble hermene plassert foran inngangspartiet til hus, på torget (agora), ved idrettsanlegg (gymnas, palaestra), bibliotek, byporter og veikryss.

Hermer kunne også markere hellige steder (for eksempel Akropolis) eller bli satt opp til minne om bestemte hendelser.

Dobbeltherme

I den greske antikken ble dobbelthermen utviklet. En dobbeltherme er en herme med to delvis atskilte hoder og felles støtte, men med to ansikter.

Kunst i Romerriket

Hermen som kunstform ble i hovedsak ferdig formulert i den greske antikken. Men som de fleste andre greske nyvinninger ble hermen stadig laget i Roma og andre steder i Romerriket.

Hermer som ble plassert i private villaer i Roma og andre byer, har alternativt hoder av satyrer, mytologiske skikkelser, filosofer eller kvinner.

Herme og terme

I romersk kunst fikk den greske hermen en alternativ form. Nyvinningen fikk navnet terme etter Terminus, som i romersk mytologi er en gud som beskyttet veier og veikryss.

Termen inkluderer, i motsetning til hermen, mer av overkroppen og eventuelt armene. Men i funksjonen som dekorativ skulptur er forskjellen mellom herme og terme liten.

Fra renessansen til 1800-tallet

I renessansen og frem til 1800-tallet fikk hermen en ny utbredelse. Som dekorativ skulptur ble hermen benyttet i hager og parkanlegg og som arkitektonisk utsmykning.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Fullerton, Mark D. (2016). Greek Sculpture. Chicester: Wiley Blackwell
  • Mørstad, Erik (1992). Skulpturleksikon. Begreper og betegnelser i billedhuggerkunsten. Oslo: Ad Notam Gyldendal

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg