I plast-, lakk- og limteknologi brukes betegnelsen herding på de kjemiske prosessene som har til formål å gjøre produktet hardt og sterkt.
Herding av monomerer
Flytende monomerer kan herdes gjennom polymerisasjon.
Tilsetting av initiator
Polymerisasjonen skjer ved tilsetting av initiatorstoffer, f.eks. et peroksid (se polymerisasjon).
Bestråling
Polymerisasjonen skjer ved bestråling med ultrafiolett eller synlig lys, eller med ioniserende, høyenergetisk stråling (fotopolymerisasjon, lysherding). Et eksempel er lysherding av tannfyllinger laget av plastkompositter. Her bestråles komposittmassen etter at den har blitt formet, og man får en rask herding ved at flerfunksjonelle monomerer polymeriserer til et molekylært nettverk som er hardt, uløselig og ikke lenger formbart eller smeltbart. Ved lysherding (fotoinitiering) tilsettes ofte såkalte fotoinitiatorer.
Herding av polymerer
Den vanligste mekanismen ved herding av såkalte herdeplaster er at polymermolekyler knyttes sammen til tredimensjonale nettverk. Dette skjer ved innblanding av fornettingsmidler (herdere) som danner broer (tverrbindinger) mellom de enkelte polymermolekylene.
Eksempler: Herdeplaster som epoksy- og polyuretanharpikser herdes med henholdsvis aminer og isocyanater, som bygges inn som broer mellom harpiksmolekylene.
Umettet polyesterharpiks herder ved en kombinert prosess (kopolymerisasjon), der en monomer, oftest styren, polymeriserer og samtidig danner broer av polystyrenkjeder mellom de umettede polyesterkjedene. Polyesteren forvandles i denne prosessen fra en siruplignende masse til en hard plast slik vi kjenner den i f.eks. glassfiberarmert polyester.
Stoffer som tilsettes for å katalysere reaksjonen til herderne kalles akseleratorer.