Følgen av en handling sies å være fremkalt med hensikt når det har vært den handlendes ønske å fremkalle vedkommende følge. Etter en rekke bestemmelser i straffeloven av 1902 er det et vilkår for straff at det er handlet i en bestemt hensikt; det er altså ikke nok med alminnelig forsett. Ved tyveri (§ 257) kreves det f.eks. at en annens gjenstand er borttatt «i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen». At det er handlet i en bestemt hensikt vil også kunne få betydning i straffeskjerpende eller formildende retning.
At en handling er foretatt i en bestemt hensikt kan også i privatretten få rettslig betydning, særlig for spørsmålet om erstatningsplikt for skadegjørende handlinger. Det samme gjelder innenfor stats- og forvaltningsretten, f.eks. ved spørsmålet om en lov er grunnlovsstridig eller en forvaltningsakt ugyldig som usaklig begrunnet.