det at én guddom får tilbederens udelte oppmerksomhet, uten at eksistensen av andre guder benektes. Begrep innført av religionshistorikeren Max Müller i 1867.
henoteisme
- Uttale
- henoteˈisme
- Etymologi
- av gr. 'en' og -teisme
det at én guddom får tilbederens udelte oppmerksomhet, uten at eksistensen av andre guder benektes. Begrep innført av religionshistorikeren Max Müller i 1867.