Hengning er kvelning ved tau som løper rundt halsen og er festet i en bjelke eller lignende, slik at kroppsvekten til den som henger seg strammer tauet.
Hengning er en metode til fullbyrdelse av dødsstraff. Metoden er avskaffet i de fleste land, men blir fortsatt benyttet som henrettelsesmetode i Filippinene, Iran, Japan og USA (i statene Delaware og Washington).
Dødsmekanismen ved hengning er trolig oksygenmangel til hjernen på grunn av opphørt blodsirkulasjon ved sammenpressing av halspulsårene. En refleksmekanisme ved trykk mot de såkalte carotislegemene ved halspulsårenes delingssted kan utløse raskt innsettende hjertestans. Tillukking av luftveiene ved at tungeroten presses mot bakre svelgvegg, antas å være av mindre betydning.
Ved såkalt komplett hengning, der kroppen henger fritt, vil ansiktet være blekt fordi blodtilførselen til hodet stanses. Ved såkalt inkomplett hengning, der kroppen hviler mot underlaget med en del av kroppsvekten, kan ansiktet være blålig misfarget, opphovnet og ha punktblødninger i øynenes bindehinner og i ansiktshuden. Begge typer hengning fører til umiddelbar bevisstløshet og død.
Typisk for en hengningsfure i huden på halsen er at den forløper opp i en omvendt «V» i opphengningspunktet. Dette skiller hengningsfuren fra stranguleringsfuren som forløper sirkulært rundt halsen (se strangulering).
Hengning som dødsstraff foregår ved at den dødsdømte står på en fall-lem med en løkke rundt halsen. Når lemmen utløses, faller den dødsdømte. Døden inntreffer ved at nakken blir knekt eller som følge av kvelning.
Historisk sett er hengning blitt ansett som mer vanærende enn halshugging. Metoden er kjent fra Romerriket. Henging var en utbredt straff for tyveri i Europa i høy- og senmiddelalderen.
Hengning ble avskaffet som dødsstraff i Norge ved lov av 25. oktober 1815. Deretter ble i hovedsak halshugging benyttet fram til dødsstraff ble avleggs, og avskaffet ved lov i 1902. I Storbritannia var henging den gjengse henrettelsesmetoden fram til avskaffelse av dødsstraff i 1965. Britiske kolonier verden over innførte også henging som henrettelsesmetode i kolonitiden. I USA ble henrettelse ved henging erstattet med den elektriske stol fra slutten av 1800-tallet og giftsprøyte i etterkrigstiden. Siste dødsstraff ved henging ble gjennomført i 1996 i Delaware. I Iran og Japan er henging en av de benyttede henrettelsesmetodene i det 21. århundre.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.