Hengeaks er en slekt i gressfamilien. Det finnes 70 arter i tempererte strøk på den nordlige og sørlige halvkule, unntatt Australia. Vanlig hengeaks (Melica nutans) og lundhengeaks er viltvoksende i Norge. Artene blekhengeaks (Melica altissima) og grushengeaks er tilfeldig funnet som ugress.
Faktaboks
- Vitenskapelig navn
- Melica
- Beskrevet av
- Carl von Linné
Småaksene sitter i en én- eller tosidig topp eller klase. Hvert småaks har en eller flere blomster og store ytteragner uten snerp. Blomstene er tokjønnede. Småakset ender i to eller tre reduserte blomster som danner et oljeholdig vedheng, et elaiosom. Dette faller av sammen med frøet og spises av maur (se myrmekokorer), og på den måten blir frøene spredt.
Vanlig hengeaks er 30–50 centimeter høy, har en ensidig klase og toblomstrede småaks med rødbrune ytteragner. Det ytterste frøet i småakset faller av sammen med oljevedhenget og spres med maur. Det innerste frøet mangler vedheng og er mye lettere, og det spres med vinden.
Vanlig hengeaks vokser i berg og på tørre steder i skog og kratt, og finnes også over skoggrensen. Den er vanlig i hele landet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.