helligdag

Helligdag

Sabbaten er jødedommens viktigste helligdag. Etter norsk lovgivining er søndager og de viktigste kristne høytidsdagene helligdager, og det er egne regler knyttet til disse dagene.

Helligdag
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Åpningstider i pinsen
På helligdager er det strengere regler for butikkers åpningstider.
Åpningstider i pinsen
Av /NTB.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Helligdag er en dag som er hellig for et trossamfunn og som settes av til gudstjeneste eller andre religiøse markeringer. Reglene om helligdager i Norge finnes i lov om helligdager og helligdagsfred av 24. februar 1995.

Faktaboks

Også kjent som

helgedag

Etter norsk lovgivning er søndager og de viktigste kristne høytidsdagene helligdager. Ofte brukes uttrykket «søn- og helligdager», men etter loven er søndager helligdager. På disse dagene gjelder egen lovgivning for blant annet arbeidstid. Utgangspunktet er at alle skal ha fri fra jobb, og det finnes lovgivning om lønn for dem som likevel må arbeide, se helligdagsarbeid.

Det er også regler for når butikker kan holde åpent på helligdager. I tillegg skal det være helligdagsfred, som blant annet innebærer at det ikke er tillatt å arrangere offentlige arrangementer på disse dagene.

Mange av reglene for helligdager gjelder også på de offentlige høytidsdagene 1. mai og 17. mai, men ikke reglene om helligdagsfred (unntatt når de faller på en søndag). Uttrykket «røde dager» brukes ofte for å omtale helligdager og offentlige høytidsdager samlet.

Helligdager i Norge

Lade kirke i jula
Første juledag er en helligdag der kristne markerer Jesu fødsel.
Lade kirke i jula
Av /Samfoto/NTB.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Bevegelige helligdager

Bevegelige helligdager er helligdager som ikke faller på samme dato hvert år. Dette er skjærtorsdag, langfredag, påskedagene, Kristi himmelfartsdag og pinsedagene.

Mange av de kristne helligdagene er bestemt ut fra påskesøndag, som skal være første søndag etter første fullmåne etter 21. mars. Kristi himmelfartsdag er 40 dager etter første påskedag, og første pinsedag er 50 dager etter første påskedag.

Første søndag i advent er den søndagen som er nærmest 30. november.

Historikk

I middelalderen var det mange katolske helligdager i Norge. Etter at katolisismen ble avskaffet med reformasjonen av 1536, ble mange helligdager avskaffet, og antallet ble ytterligere redusert ved den såkalte helligsdagsreformen i 1770. Senere har det vært få endringer, men bots- og bededag ble avskaffet i 1950. I nyere tid har det fra tid til annen vært politisk diskusjon om avskaffelse av helligdager, blant annet begrunnet med at helligdagene er knyttet til en religion som ikke lenger er statsreligion. Etter at det i Danmark i 2023 ble fremmet et forslag om å avskaffe helligdagen store bededag, erklærte imidlertid det norske arbeids- og inkluderingsdepartementet at fjerning av helligdager ikke er på dagsordenen i Norge.

Lovgivning om helligdagsfred

Støy

Etter lov om helligdager og helligdagsfred skal det på helligdager hele døgnet være helligdagsfred, som ingen noe sted må forstyrre med utilbørlig larm (§ 3). Det samme gjelder påske-, pinse- og julaften etter klokken 16. Ved kirke eller gudstjenestested er det mens helligdagsfreden varer ikke tillatt å forstyrre gudstjenesten med unødig larm eller arbeid eller annen forstyrrende virksomhet.

Arrangementer

Det er forbudt å arrangere eller holde offentlige tilstelninger eller forestillinger, sportskonkurranser og sportsstevner på helligdager mellom klokken 06 og 13 (lovens § 4). Dette forbudet omfatter ikke arrangementer på 1. og 17. mai. Forbudet gjelder ikke for arrangementer i regi av tros- og livssynssamfunn, og heller ikke for utstillinger av kunstnerisk, vitenskapelig eller opplysende art. Unntatt fra forbudet er også sportsarrangementer som ikke er beregnet på å samle tilskuere, eller som er så tidkrevende at det er nødvendig å starte før klokken 13, men dette unntaket omfatter ikke motorrace på bane, flystevner, travløp, galoppløp, veddeløp og profesjonelle sportskonkurranser og sportsstevner.

Politimesteren kan for den enkelte anledning tillate arrangementer som ellers ville være forbudt, dersom særlige grunner foreligger.

Lukningsbestemmelser

Faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere skal holde stengt på helligdager, og på jul-, påske- og pinseaften skal de stenge klokken 16 (§ 5). Det er imidlertid en rekke unntak fra denne hovedregelen, se lukningstid.

Faste utsalgssteder kan holde åpent de tre siste søndagene før julaften mellom klokken 14 og 20.

Fiske

I perioden fra 1. oktober til 31. desember er det forbudt å sette eller trekke teiner i søndagsdøgnet på kyststrekningen fra svenskegrensen til og med Vest-Agder, jamfør § 35 i forskrift om sjøfiske av 22. desember 2004 (gitt med hjemmel i § 68 i havressurslova av 6. juni 2008). Etter samme paragraf er det forbudt for norske fartøyer å tråle etter reker sør for 62 ° N på søndager og andre helligdager, unntatt 2. påskedag og 2. pinsedag.

Om arbeid og lønnsforhold på søndager, andre helligdager og på 1. og 17. mai, se helligdagsarbeid.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (2)

skrev Geir Arne Brevik

I første avsnitt står det at vanlige søndager er helligdager i Norge, men mot slutten av avsnittet finnes formuleringen søn- og helligdager". Betyr dette at det finnes et skille mellom (vanlige) søndager og andre helligdager? Hvis dette ikke er tilfelle i dag, var det det etter tidligere lovgivning?

skrev Jon Gisle

Nei, det er ikke noe skille mellom søndager og helligdager i vår tid. Om det var det i gamle dager, vet jeg ikke - det bør en kulturhistorisk medarbeider svare på.Mvh Jon Gisle

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Arbeidsrett

Jon Gisle