allehelgensdag, 1. november, er en gammel kirkefest til minne om alle helgener og alle salige. I folkelig tidsregning har den holdt seg som halv-helligdag opp til nyere tid. Primstavmerket kan være ett eller flere kors, eller et skip. Det siste skal symbolisere den kristne kirke, men ble i folkelig tradisjon oppfattet som merke på at skipsfarten skulle opphøre for året. I hele Sør-Norge ventet man da helgemessflommen, en mildværsperiode med regn og sludd. Kom den ikke da, kunne den ventes julekvelden (Solør) eller til våren (Telemark). Regn helgemess ville vare i sju uker (Østfold). La snøen seg før helgemess, ble det sen vår (Hordaland). Var det solskinn helgemess, varslet det et godt år (Trøndelag). På Voss ble dagen kalt aldersmesse og var regnet som første vinterdag og første jaktdag. Den som fant husdyr i fjellet etter helgemess, hadde rett til finnerlønn (Hordaland). I Nord-Norge het det at man var sanndrømt natten til helgemess. I Den norske kirke er allehelgensdag lagt til første søndag i november.