tre i rosefamilien. Bladene er fint sagtannet, blomstene hvite og fruktene svarte steinfrukter med snerpesmak. I Norge vanlig som enkeltstående tre i skogen gjennom hele landet, i fjellet like langt opp som bjørka, og da buskformet og med opprette blomsterklaser. Det regnes med to underarter, vanlig hegg, Prunus padusssp.padus og fjellhegg, Prunus padusssp.borealis. Trærne blir sjelden høyere enn 15 m, men kan bli temmelig tykke; i Sogn er målt stammer med 80 cm tverrmål.
Yteveden er lys gul, kjerneveden noe mer brunlig, ofte med gulgrønne årer. Densitet ved 15 % fuktighet er ca. 0,62 g/cm3. Veden er sterk og meget seig. Den anvendes til treskjæring og dreierarbeider, mindre grener og renninger til tønnebånd eller kurvarbeider. Av frukten (heggebær) kan lages vin og likør. Barken ble før brukt i medisinen. Den inneholder bittermandelolje, og også bladene, blomstene og fruktene er rike på dette stoffet. I fersk tilstand avgir materialer av hegg en sterk lukt som minner om karbol.